Helgoland – Norderney – vårt verste mareritt!

I natt har det lynet og tordnet fra klokken 21 i går kveld til langt ut på formiddagen. Har sjelden opplevd maken.

Bestemte oss likevel for å gå til Norderney – ca 40 nm. Meldt tordenvær, men riktig vind for oss. Kom oss av gårde kl 12. i sol og fint vær. Etter ca 2 timer, så vi at vi kom til å gå inn i en tordenbyge. Hadde kun genoaen oppe. Bang! I løpet av sekunder ble verden omgjort til et ragnarokk. Vinden snudde 180 grader med full styrke. Det ble totalt mørkt rundt oss. Prøvde å ta ned genoaen, men den satte seg selvfølgelig fast. Selv med motoren på full fart klarte jeg ikke å få båten opp mot vinden. Kastet et raskt blikk på vindmåleren som viste 28,6 m/s. Sikten var lik null. Det eneste som var bra, var at vi akkurat hadde rundet bøyen som viser at vi var ute av leien for de store skipene. Men, det kun med noen meter. Dette er mildest talt det verste vi har vært borte i og jeg håper vi ikke møter noe sånt igjen. Pia ble vettskremt da hun fikk beskjed om å gå ned samtidig som hun så at jolla forsvant inn i en stor bølge og snudde rundt, bra vi hadde Mats. Han beholdt roen, kastet seg over vinsjen for å hjelpe Petter, og tok ansvar med å roe ned Pia. Hun sovnet ganske raskt. Vi mistet bensintanken til jolla men pytt, pytt vi kunne ha mistet hele jolla. Alt skjedde så ekstremt fort. Vinden kom fra alle kanter, det sprutet vann over båten fra 3 kanter samtidig, vinden blåste bølgene flate, samtidig som ble store. Heldigvis var både Petter og jeg stroppet fast før dette skjedde. Dette lar seg nok ikke beskrive, bortsett fra at det overgikk alle mine mareritt om hva som kan skje. Men, vi fikk kontroll over båten, kontroll over situasjonen og er utrolig stolte over det! Da var det godt å ha AIS for å få oversikten over skip i nærheten. Det hele varte ikke mer enn ca en time. Til tross for at jeg alltid synes det er litt ekkelt å være i seilbåt når det er tordenvær, var det ikke det som var verst. Det var vinden, bølgene og lyset/mørket som var mest skremmende. I Norderney møtte vi flere båter som også hadde gått fra Helgoland. Og alle har sagt at de aldri har opplevd maken. En svenske som ligger ved siden av oss, har seilt på store båter verden over, og han mente at vi mest sannsynlig ikke kommer til å oppleve dette igjen. Han har seilt i over 40 år, og aldri opplevd dette. Tyske aviser skriver at vinden var opp i orkan styrke, dvs over 32,6 m/s.

En litt skremt Anne

Ikke så lett å ta bilder av vær og bølger.

 

 

Så kommer vi til det å seile langs kysten i Tyskland/Nederland….

Før vi forlot Helgoland, snakket vi med nevnte svenske som for øvrig heter Bengt med båten AKKA. Han viste oss litt på kartet om hvor vi skulle gå for å komme inn. På disse kanter forskyver sandbankene seg, så med mindre du har absolutt siste oppdaterte kart, kan du få problemer. Vårt Imray kart, viste noe helt annet enn hans nyere kart. Derfor kjøpte vi nytt. Men når det kom til stykke, hadde vi 2 papirkart, 1 plotter og ett PC kart som alle viste forskjellig, samtidig som vi klarte å treffe innseilingen på lavvann. Så en nederlandsk båt som vi hang oss på, men vi visste jo ikke hvor dypt de stakk. Tilslutt viste dybdemåleren 1,8 meter og vi stikker vanligvis 1,96, men er nok godt over 2 meter med full lastet båt. Veldig spennende, men det gikk heldigvis bra.

Når alt dette er nevnt, gjenstår det bare å fortelle at vi klarte også så vidt å svinge unna en diger trepall som lå i vannet, og da hadde vi 7,5 knop! Den ville ha gitt store skader på båten, hvis vi hadde truffet den.

Så alt i alt, var dette en tur med i overkant mye spenning og det var utrolig godt å komme i havn etter 6 1/2 time. Ankerdrammen har sjelden smakt så godt. Vi er stolte av oss selv, stolte av barna som taklet dette så bra og følelsen av mestring har steget.