I dag fikk vi betalt for de siste dagers strev. Platt lens (seilene satt til hver side), sol og 15 knops vind. Max fart på 12.6 knop. Deilig. Har ikke gjort særlig annet en å nyte dagen og hvile.

Useilt 1076 nm, distanse til Kinsale 164 nm, men vurderer Dublin som er 353 nm.

Søndag kveld var vi vitne til metrologisk presisjon på sitt beste. En kald front skulle passere oss, og vi hadde fått beskjed om at vinden ville snu til nord tidlig på kvelden. Klokken 19.04 var det som å trykke på en knapp, seilene slo og vinden gikk rett på nord. Barometeret falt jevnt og trutt hele dagen, men i det øyeblikket snudde det og begynte å gå oppover igjen. Helt etter boka. Vinden økte, og bølgene tok seg kraftig opp. Siden da har vi hatt 20 – 30 knops vind, og bølger på 4-5 meter. Vi revet ned så mye vi kunne, men har likevel holdt veldig god fart. Med denne kaldfronten kom også regn og iskald luft. Vi har hatt bølgene inn fra siden, og med jevne mellomrom har de slått i skutesiden og sendt store mengder vann inn i cocpit. Vi har derfor stort sett holdt oss inne og fulgt med på instrumentene. Uansett vanskelig å se andre seilbåter når bølgene er såpass store. Bevegelsen i båten gjør det utrolig slitsomt å oppholde seg noen steder. Er rett og slett sliten i hele kroppen. I ettermiddag hadde vi en bølge som slo inn i siden av båten og sendte oss nesten flatt. Det smalt sånn at det hørtes ut som om vi traff en annen båt. Heldigvis er alt surret godt fast og ingen skade skjedd.

I går kveld hadde Petter en “litt” ekkel dotømmejobb. Motoren på den elektriske pumpa sluttet å virke. Har fusket litt i det siste. I og med at vi bare ha ett toalett, så vi for oss noen dager med bøtte. Men, heldigvis var det bare ledningen til strømforsyningen som hadde ristet løs. Ikke bare bare med elekstrisk toalett.

Vår lille karavane har nå spredd seg en del med oss i midten. Rikaros er nå ca 20 nm foran oss, mens HarryZ er mer enn 20 nm bak. Dina fra Os ca 8 foran og Aries ca 7 bak. Vi jobber litt med tiden, mht ankomst. Egentlig ønsker vi alle å gå rett til Dublin. Det er ca 160 nm lenger enn Kinsale. Det kan være like greit å ta det strekket av Irskesjøen mens vi likevel er i gang. Men vi har også fått beskjed om at det kommer vind fra NØ på torsdag kveld, og det betyr motvind opp Irskesjøen. Rekker vi Dublin eller ikke? Her er det bare å vente og se. Vinden har allerede begynt å roe seg, og vi kommer til å få den inn rett bakfra fra i morgen. Da klarer ikke vi å holde den samme farten som vi har hatt til nå. Vi tar en dag av gangen og har egentlig ingen hast bort sett fra at det blir godt å komme i land.

Ellers alt vel om bord.

Utseilt i skrivende stund – 934, rest 303. Til info er det ikke mer enn 1105 nm til Sandefjord i direkte linje…..

Først og fremst må jeg takke for all omtanken mht til sjøsyke. Mulig jeg utrykte meg litt feil i går, men dette er ikke alvorlig, kun ubehagelig. Men, Postafen funker og jeg er våken!

Herlig seilvind hele dagen. Det er dette som er gøy! I dag har vi seilt innhyllet i temmelig tett tåke. Da er det bare å stole på instrumentene. De andre båtene har nyere og bedre instrumenter å holder oss oppdatert hvis det er noe spesielt. Vi ser ikke hverandre i denne sikten. Når vi seiler spres feltet litt, men vi ligger fortsatt innenfor god VHF rekkevidde. Vi har holdt god fart i hele dag, og selv om vi rever godt ned for natten, er farten fortsatt rundt 7 knop.

Akkurat nå er det en nesten magisk stemning her ute. Vanvittig mye morill gjør at det ser ut som om båten er opplyst i skroget. Bølgene rundt oss lyser opp og gir et helt merkelig lys til tåken. Rett over oss er det faktisk stjerneklart. I dag har vi sett flere store hval, og mye vannsprut når de blåser ut. Flott syn.

I dag mistet Dina fra Os hele genoaen sin i vannet. En sjakkel som er feset i fallet, knakk tvers av. Ikke noe hyggelig opplevelse for de. Men, etter mye jobb og strev, fikk de berget den ombord. Det fikk oss alle andre til å rulle inn en liten omgang på våre genoaer. Da blir ikke belastningen så stor på sjakkel og fall. Egentlig en ganske god regel å ha i bakhodet, også for de som har rullestorseil.

Ellers alt vel ombord i Fanteliv.

Utseilt 630, rest til Kinsale ca 600 og vi har passert halveis!!!!!!

I går kveld hadde vi en vellykket overlevering av en VHF til Rikros. Han har slitt med radioproblemer siden vi forlot Horta. Han hører alt, men klarer ikke å sende med effekt nok til at noen hører han. Etter mye feilsøking, kom man frem til at det er selve radioen som ikke fungerer. Vi har derimot installert en ekstra VHF bak i båten, i tilfelle feks. mastebrekk. Denne ble nå demontert og Rikaros kom opp på siden av oss, slik at vi kunne sende den over til de. Akkurat da kom det selvfølgelig vind, men med god presisjon på styringen, gikk dette veldig greit. Det beste av alt, var at den faktisk funket når han koblet den opp hos seg. Alle båtene ligger nå såpass tett at vi kommuniserer greit med håndholdt VHF, men det er ikke sikkert vi blir liggende slik helt til Irland. Av sikkerhetsmessige årsaker er det derfor viktig å ha radiokommunikasjonen i orden. Nå får vi bare håpe at ikke noe skjer som gjør at vi kan trenge den selv…..

Endelig kom det seilvind. Skrudde av motoren klokken 0200 i natt. Utrolig deilig! Kun lyden av bølgeskvulp og knirking fra seil og tau.

Nettene er kalde, i går natt var det 12 grader og 82 % luftfuktighet. Det blir faktisk iskaldt. I natt har det vært overskyet og litt regn. Da er det ekstra hyggelig å se lysene fra de andre båtene rundt oss. Værutsiktene de neste dagene er dessverre mer overskyet og sjanse for regn, men gode vindforhold. Frivind har meldt at vi nå skal få fin seilvind helt frem til Irland.

Av en eller annen grunn, sliter jeg nå med litt sjøsyke. Ikke mye, men stadig litt uvel. Jeg har aldri vært sjøsyk, men pluttselig etter så mange tusen nautiske mil, kommer den snikende. Skulle det ikke vært omvendt. Prøver meg frem med forskjellige former for medisiner, men foreløpig har jeg egentlig bare blitt dårligere av bivirkninger. Siste uprøvde nå er ordinær Postafen, så får vi se hvor lenge jeg klarer å holde meg våken. Det blir i tilfelle værst for skipperen…..

Utseilt 492 nm, distanse til Kinsale 733 nm

Alt vel om bord.

Vi hadde en fin feiring av Mats i går, med mange hyggelige meldinger på telefonen. Petter fikk bakt kake og Mats ble vekket som vanlig på bursdager, med kake på sengen. Rart å ha fått en tenåring i huset. Det er bra det bare er ungene det syns på at tiden går…..

Ellers var Petter den store helten i går. Dynamoen sluttet å lade i løpet av natten. Forsåvidt ingen krise, så lenge vi har agregat. Men kanskje litt frustrerende å måtte ha på agregat når vi går for motor. Vel, problemet lot seg ikke reparere, men Petter hadde selvfølgelig en ekstra dynamo liggende. Vips så var den byttet og Fanteliv kunne igjen fylle batteriene. Da bevilget han seg en liten øl i premie. Vel fortjent.

Til middag var det igjen Petter som tro til å oppfylte Mats sitt ønske om hjemmelaget pizza til middag. Jeg var som man skjønner ikke særlig til bruk i går. Kviknet til mot kvelden og tok meg av seiling og kursstrategi mens Petter fikk en god sammenhengende søvn.

Hadde fin seilvind hele dagen, men den forsvant i løpet av kvelden. Da la vi om kursen mot et veipunkt vi har fått fra Frivind. Det ligger litt syd for direktelinjen, for å være litt føre var av et lavtrykk som er under utvikling nær Irland. Har igjen gått for motor i hele natt og venter på vind fra NV/V. Håper på fin rom slør i noen dager nå.
Ellers ligger nå Ellen, Rikaros, Aries, Fanteliv, HarryZ og Dina fra Os på rad og rekke mot veipunket. Athena, Lehanis og Oda ligger ca 100 nm bak oss, men med samme kurs. Havet er ikke så stort som man tror…..

Gikk første døgnet for motor rett mot Irland. I går ettermiddag la vi om kursen og går nå rett nordover for å hente vind. Seiler på skarpt kryss med relativt høy sjø og mye bevegelse i båten. Det er KALDT om natten og nattevaktene er ikke spesielt hyggelige. Derfor går vi nå 4 timers vakter. Jeg merker at jeg ikke var godt nok psykisk forberedt på denne etappen, og sliter litt mer enn forrige gang. Håper det blir bedre når vi får vinden inn fra NV/V og vi kan seile litt rom slør.

Ellers skal vi prøve å feire Mats sin 13-års dag i dag. Det er virkelig en kunst å bake kake under disse forholdene. For øyeblikket er Petter den som klarer seg best nede i båten, så det spørs om det ikke blir hans jobb.

Utseilt 217 nm

Da er dagene på Azorene ved veis ende, og vi har klargjort båt og mannskap for siste etappe av Atlanterhavet, Azorene – Irland. Værmeldingen er sånn passe og vi motiverer oss for motorkjøring i stampesjø det første døgnet. Videre blir det noe vind og til slutt fare for at et lavtrykk intensiverer seg over vårt seilingsområde og gir oss juling. Men, vi får ta det når vi kommer dit. Foreløpig er alt veldig usikkert på denne strekningen. Det mest ideelle hadde vært å seile i slutten av juni, men hvem har vel tid til det? Tradisjonelt sett er dette den verste strekningen av denne turen. Regner med å bruke 8-10 dager, så det kan jo uansett ikke bli altfor mange dager med dårlig vær.

 Vi har hatt en fantastisk uke her i havna. På en måte veldig deilig å komme tilbake til Europa. Mye sosialt og veldig vemodig å vite at dette blir siste stopp hvor vi er samlet så mange. Vi kommer til å gå 7-8 båter i dag, noen venter til i morgen også. Noen går mot England og den veien hjem og noen til Irland.

Vi skal feire 13-åringen vår underveis og håper at vi kan ta en større feiring av han når vi når land igjen.

Akkurat nå er det en temmelig spent stemning på brygga. Folk er fortsatt ikke helt sikre på om det er lurt å gå i dag, eller vente til i morgen. Værmeldingen diskuteres og analyseres i alle retninger. De aller fleste av oss bruker Frivind, og selv den meldingen analyseres og plukkes fra hverandre. Vi har tatt vår avgjørelse (tror vi….) og reiser om en times tid. Mulig vi angrer på det, mulig ikke. Det er faktisk helt umulig å si. Vi krysser fingrene for det beste.

De siste døgnene på havet var rett og slett en sant mareritt. Motvind, bølger og veldig rotete sjø, gjorde at både mannskap og Fanteliv fikk mye juling. Det banket, dunket, slo og ristet kontinuerlig i båten samtidig som vi ble skastet fra side til side. Prøvde å seile rett mot Horta en periode for å bli ferdige, men fikk ikke nok fart på båten. Derfor var det bare å fortsette å krysse. Vi ventet og ventet på å komme i le av øyene, men det ble egentlig bare de siste timene vi fikk gleden av det. Men, alt har en ende, også denne turen over havet.

Nok en gang har vi krysset Atlanteren, nok en gang er vi utrolig stolte og nok en gang vet vi at om noen dager eller uker er alt det som ikke var bra glemt og vi sitter bare igjen med de gode historiene og gode minnene. Nok en gang har vi hatt opplevelser der ute som gir ettertanke og setter ting i perspektiv. Nok en gang har vi utfordret oss selv, tøyd noen grenser og lært mer om oss selv, og nok en gang er vi vel i havn med båt og mannskap.

Nå skal vi bruke en ukes tid på å få Fanteliv “på beina” igjen. Luker må tettes, styring repareres, 2 stk undervant byttes og ikke minst, båten må vaskes for salt innvendig og en haug med vaskemaskiner må tas. Så er vi kanskje klare for nye 8 døgn på havet.

Når vi ankom Horta var det 14 grader. Vanntempraturen er 16,2 grader og det blåser virkelig surt her. For øyeblikket ligger vi 14 norske båter og flere ventes inn i løpet av noen dager. I går var stemningen svært høy, når vi kom 6 båter i løpet av natten og morgentimene.

Nå er det frem med olabukser og varme klær. Men hva skjedde egentlig med klærne våre? I hvertfall klærne til barna? Der i var det ikke mye som passet lenger gitt. Så i dag blir det nok en runde i noen butikker for å få klær som passer. Mats feks, har ikke engang sko som passer han. Han har jo heller ikke brukt det de siste 6 mnd.

Men, først står 17. mai feiring på agendaen og vi starter med frokost på brygga.

Vi brukte 17 døgn, 15 timer og 45 minutter. Utseilt 2434 nm. Brukt motor i 183 timer, dvs ca 900 nm og brukt ca 370 liter diesel.

Her har vi hatt motvind og skarp seilas i et døgn nå. Bølgene banker og dunker i båten og sender stadig kald dusj over både oss og cocpiten. Kan vel ikke akkurat skryte av at vi koser oss, dette er ren jobbing for å komme til Horta. Det har blitt veldig kaldt om natten og egentlig ikke så veldig trivlig. Men, månen lyser opp natten og det hjelper mye.

Ellers har det siste døgnet gjort båten temmelig våt over alt. Piggen er gjennomtrukket av saltvann fra lekkasje i luken som vi ikke får tettet. Babord akterlugar der Mats sover, har jammen blitt våt i madrassen. Den så jeg i kveld og aner ikke hvor kommer fra. Det meste av klær er temmelig salttrukket og blir stort sett vått om kvelden. Det samme gjelder puter, pledd og madrasser. Gleder meg til å komme til Horta å få ryddet opp i dette.

I dag morges hadde vi nok en samling på Atlanteren. Da dukket pluttselig HarryZ opp ved siden av oss. De startet samme dag, men fra Antigua. Dvs at det var minst 180 nm mellom startpunktene. Likvel klarer man å møtes her ute. De bruker også Frivind og det sier litt om presisjonen i hans meldinger. Hyggelig er det i hvert fall . Jazz og Jolly Sailor har vi mistet VHF kontakt med, men Aries ligger fortsatt rett ved oss.

Alt vel ombord.

Ja, her vi igjen. Alt vel om bord.

De siste dagene har vært fantastisk deilige og rolige. Motorkjøring og ingen vind, men likevel deilig. Utrolige delifinshow og mengder av Portugisiske Krigsskip. Det er nydelige maneter, som også kalles bidevindsseilere. De ser ut som oppblåste plastposer, med islett av regnbuefarger. Men, de er veldig farlige i den forstand at de kan gi lammelser ved berøring.

Vi har hatt en autopilot som har gitt oss litt hodebry de siste dagene, men ser ut for at vi har fått orden på det nå. Den har en tendens til å feile rett etter mørkets frembrudd, og vi begynner å lure på om hun er litt mørkredd.

En dag hørte vi en skrekkelig lyd fra motoren. Det er alltid skummelt, i vertfall når vi befinner oss midt på havet og på full fart inn i et stillebelte… Vi begynte med å ta et bilde under vann av propellen. Og ”heldigvis” fant vi en diger plastpresenning som hadde satt seg i propellen. Da var det bare for Petter å preparere seg på et dykk. Vannet har nå kommet under 20 grader, så det var bare å ta frem våtdrakten. Også var det disse Portugisiske Krigsskipene da…… Men, alt gikk bra og vi hadde igjen en motor som gikk som en klokke.

Nå har vi 2-3 døgn igjen til Azorene i bankene motvind og bølger rett forfra. Nå er det kampen om å holde høyde og fart som gjelder. Bruker motor i tillegg for å klare dette. Det kommer ikke til å være mye diesel igjen på tanken når vi kommer inn i vertfall.

Ungene er utrolig flinke til å tilpasse seg, men vi gleder oss alle til å nå land.