Her vil Petter komme med stadig nye tekniske oppdatering i vår nye båt. Han holder stort sett alltid på med noe.

Livet går videre, men drømmen lever fortsatt.

Tide går, barna blir større og vi har gjort noen endringer.

Vi har kapitulert. Vår gode gamle, trofaste, flotte, trygge Fanteliv ble  solgt våren 2013. Hun befinner seg nå i Stavangerområdet under navnet Sweet. Håper hun fortsatt kan gi mye glede i mange år fremover. Inn i familien kom en 2004 modell Bavaria Cruiser 42. Denne båten het opprinnelig Skyfri og skulle seilt ARC sammen med oss i 2010. Vi ER Fanteliv, og båten heter nå Fanteliv II.

Hadde en fantastisk 1. tur til Danmark i sommer, sammen med både Rikaros og Harry Z. Fikk prøvd henne under alle forhold, og må si oss godt fornøyde.

Petter har stadig nye prosjekter på gang, og vil oppdatere litt her på denne siden.

Reklame

Vi er i Norge. Vakkert, litt vilt og så helt annerledes enn vi har hatt det siste året. Vi har sett og opplevd så utrolig mye flott, men Norskekysten er likevel noe helt for seg selv. Hadde det bare vært litt varmere!

Vi har brukt god tid på en del av Norge vi ikke har sett før og har nytt hver dag. Vi hadde en kjempe koselig gjensyn med Jazz i Egersund, hvor vi også møtte en båt som skal ut på samme turen. Litt rart å være den som nå sitter med erfaringene og har så uendelig mye å fortelle.

Vi møtte Sjarmen i Kristiansand. De har vi ikke sett siden julaften på Bequia!

Vi har møtt fremmede mennesker som har ønsket oss velkommen hjem og forteller at de har fulgt oss på hele turen. Så flott! Vi håper vi kan ha bidratt til at andre slipper taket i hverdagen og kaster loss, eller kanskje har vi sådd en spire om en drøm som en dag blir et eventyr.

Drømmen i oss lever nok fortsatt videre. Hadde vi fått en pose med penger for et nytt år, hadde vi nok snudd på flekken. Kun en kort tur hjemom for å hilse på alle de vi har savnet!

For et år, for et eventyr vi har hatt! Minnene, opplevelsene, samholdet og erfaringene bærer vi med oss resten av livet. Det blir godt å ta frem når hverdagen kanskje oppleves litt tung i fremtiden. Vi gleder oss…….

Det å ligge et sted å vente på vær, kan være temmelig frustrerende greier. På denne strekningen har vi ikke brukt Frivind, så det ble opp til oss selv å finne et passende værvindu.

En ting som sies om Nordsjøen er at man må regne med en kuling på vei over. Selv om det ikke er lange strekningen, og ikke tar mer enn 2-3 dager, slipper man sjelden unna. Da gjelder det bare å vente til man i vertfall får den i riktig retning.  En annen ting man må regne med i Nordsjøen er store og krappe bølger. Rotete sjø som kaster båten hit og dit. Og sist med ikke minst, mye trafikk!

Nordsjøen skuffet heller ikke oss. Alle komponentene var høyst tilstedeværende.

Vi hadde egentlig bestemt oss for å bli liggende noen dager å vente på Avventura. Aries og Dina fra Os skulle videre til Shetland og HarryZ mot Stavanger. Men da dagen kom og de skulle reise, ombestemte vi oss rask og reise sammen med HarryZ. Vi så at det kunne bli mange dager å vente, hvis vi ble liggende.

Turen startet med motvind ut den laaaaange fjorden fra Inverness. Dermed ble de motorkjøring. På kvelden fikk vi en tekstmelding hjemmefra som fortalte at all trafikk til plattformene i Nordsjøen var stanset på grunn av dårlig vær. Ooops, var det noe vi hadde gått glipp av?

Da var det greit å ha Erik som jobber i Helikopterservice i HarryZ. En telefon senere var vi oppdatert fra de sikreste kilder, og dette været var ikke noe som kom til å ramme oss.

Utover natten roet vinden seg og forsvant etter hvert helt. Dag 2 opprant med en soloppgang vi ikke har sett maken til på hele turen! Dagen fortsatte med nydelig vær og bikinien kunne endelig komme frem igjen. Den har vært pakket bort siden vi forlot Karibien! Havblikk og skyfri himmel, var vel mer enn vi hadde forventet oss. Langs Norskekysten hadde de et regnvær de sjelden har opplevd maken til på Sør-Vestlandet!

Vi fikk også vært vitne til noen delfinshow av dimensjoner. Mengder med STORE delfiner hoppet og spratt rundt båten flere ganger i løpet av dagen. En kjempe fin avskjed til havet.

Det er en utrolig opplevelse å kunne seile døgnet rundt i juni. Nattevaktene går som en lek, det blir jo ikke mørkt! Noe som helt klart er en fordel når man skal forsere Nordsjøen. Vi som har seilt på Atlanterhavet og kanskje møtt en båt i døgnet, opplever nok trafikken i Nordsjøen som ekstra stor. Det var båter og plattformer over alt, og en aktiv trafikk på VHFen. Her var det veldig greit å ha AIS om bord. Både fordi vi hadde full kontroll på skipene og fordi vi vet at vi blir sett. En gang ble vi kalt opp og bedt om å flytte oss. Da var det et skip som fraktet kabler som trengte plass rundt seg. Ikke mindre enn 2 nm foran og på begge sidene, og 5 nm bak! Hvor skulle vi gjøre av oss da? Ble til slutt enige om at det nok var lettere at de satte ned farten og slapp oss forbi foran dem. De var et følge på 1 vaktbåt, frakteskipet og en følge båt bak! Slik høflighet møter man nok ikke så ofte.

På ett tidspunkt var det ikke mindre enn 14 skip og plattformer rundt oss. Da nytter det ikke å ta en blund på nattvakten.  

Med dag kom kulingen. Vinden økte mer og mer. Her var det bare å sette et ekstra rev. Med vind, kommer som kjent bølger, akkurat som forventet. Vi hadde enda ikke helt bestemt oss for hvor vi ville gå inn til Norskekysten. Så på værmeldingen at det var meldt opp til sterk kuling lenger sør, og valgte derfor å gå videre med HarryZ til Kvitsøy.

31 timer etter avreise fra Inverness, surfet vi inn til Kvitsøy og Norge med kulingen i hekken. Kjempe gøy!

Vi spratt champagnen og ble enige om at jammen har vi vært tøffe, flinke, heldige og er utrolig stolte av oss selv, båten og ikke minst barna!!!!!!

 

Nok en kanal skulle forseres. Caledonien kanalen er både lenger og større enn Crinan. Og heldigvis er den drevet av slusevakter og ikke av oss.

Kanalen går gjennom Skottlands ”Highland” fra Inverness til Corpach like ved Fort William. Vi startet i Corpach, kanalens startsted til spektakulære ”Neptune’s Staircase” hvor 8 sluser løfter kanalen mer enn tyve meter over havnivå. Ferden går igjennom totalt 29 sluser som styrer vannmassene i 36 km med kanaler og de tre innsjøene ”Loch Lochy”, ”Loch Oich” og ”Loch Ness”. De 3 innsjøene utgjør til sammen en lengde på 61 km.

   

Vi møtte Aries, Dina fra Os og HarryZ i Oban, så vi var 4 båter som fylte slusene. Både Crinan Kanalen og Caledonien Kanalen er store turistattraksjoner, og det ble ikke noe mindre av at vi var så mange norske båter. Aldri har vi vel blitt videofilmet og avbildet så mye.

Stoppet første natten i Fort Williams, rett innen for sealocken. Her ble vi i 3 netter. De andre hadde som mål å forsere Ben Nevis, som er Scotlands høyeste fjell, mens vi valgte å se Fort Williams og prøve å få billetter til ”Harry Potter”-toget.  Det skulle vise seg og ikke være så enkelt. Byens største turiskattraksjon og samtidige best bevarte hemmelighet. 

Morgenstemning i Fort William

Toget heter egentlig ”The Jacobite”, og er et gammelt damplokomotiv som går på strekningen Fort William til Mallaig. Men, det er også det toget som har blitt brukt i alle Harry Potter filmene, med lokasjoner fra filmen på hele strekningen.  Morsomt for barna, og en fantastisk naturopplevelse for oss. En flott måte å se mer av innlandet.  

 

Neste stopp var en natt i Fort Augustus. Et sjarmerende sted, i enden av Loch Ness.

Loch Ness tidlig om morgenen

Loch Ness – et sted man har hørt mye om og vi hadde store forventninger.  Bort sett fra vakker natur, fremstår Lock Ness som en laaang norsk fjord, uten særlig annet enn noen ruiner av en borg og noen hoteller langs vannet. Egentlig ganske kjedelig.  

Siste natten før Inverness, stoppet vi ved slusen i Dochgarroch. Som gode nordmenn vi er, ble det grilling langs kanalkanten og felles frokost før avreise. Nydelig vær og ikke så alt for kaldt.

 

 

 

I Inverness lå vi på innsiden av sealocken i Seaport Marina Muirtown. Derfra er det ca 20 min. spasertur til sentrum. Kort vei til store matvarebutikker og en eller koselig marina. Et greit sted å vente på været.

Avreise fra Crinan Kanalen var litt tilfeldig, men vi var veldig heldige å traff tidevannet riktig! Medstrøm på 6 knop er ikke til å spøke med når du får den feil vei. Veldig rar følelse når båten går i nesten 10 knop, uten vind og kun motor!

Ankom Oban etter ca 30 nm i nydelig vær og utrolig flott natur. Selv om det føltes som en «ferie» fra havet å være i Crinan Kanalen, var det jammen deilig å komme utpå igjen. Få saltvann under kjølen og åpent landskap.

Tok farvel med Caspara i Oban og la oss til i marinaen. Den ligger på en øy rett utenfor byen, med gratis ferge hver time. Utrolig enkelt og kjekt.

Oban var en veldig hyggelig plass. Vi fikk nok en gang dekket litt shoppingbehov og flere nye klær til barna ble innkjøpt. Valgt å bli liggende en dag ekstra for å vente på Aries og Harry Z. Hadde også endel regn som gjorde den avgjørelsen enkel. Greit å få ryddet og vasket båten en gang i blandt også.

    

 

 

 

 

 

 

Avreisen fra Isle of Man ble litt raskere enn vi hadde tenkt. Et lavtrykk var på vei i vår retning og vi så at vi kunne risikere å bli liggende i flere dager til, hvis vi ikke kom oss av gårde samme kveld. Caspara hadde fått beskjed på havnekontoret at det var lurt å reise med tidevannet på kvelden, da ville vi få stort sett medstrøm det meste av tiden. Dermed var det bare å pakke sammen å komme oss av gårde. Nydelig vær og lys natt gjorde avgjørelsen enkel. 20 timers seiling ville ta oss til innløpet ved Crinan Kanalen.

2o timer ble det, men seiling ble det ikke. Ei heller medstrøm! Her var det noen som hadde tatt litt feil. Men det ble en fin tur i fint vær og etter hvert flott natur. Deilig å ha noe å hvile øynene på etter mange uker på havet.

Caspara rakk akkurat siste sluseåpning, mens vi manglet 20 minutter på å rekke det. Vi fikk plass på ventebrygge, mens Caspara lå på innsiden av sealocken. Dvs 50 meter fra oss. Det ble en hyggelig kveld.

Crinan Kanalen er en utrolig idyllisk kanal som går tvers gjennom halvøya Mull of  Kintyre. Den regnes som indrefileen av Skotske vannveier. Kun 15 km lang, består den av 15 sluser og 7 svingbruer og en høydeforskjell på 135 meter. 12 av slusene opereres manuelt. Dvs at båtene selv må åpne og lukke slusene. Det gjøres ved å sveive på gamlemåten og dytte med rå kraft. Veldig greit å være minst to båter sammen. Noe særlig flere enn det er det heller ikke plass til i slusene. Barna gjorde en kjempe innsats og ble drevne sluseansvarlige.

Å komme inn i kanalen var en herlig ”ferie” fra havet. Så utrolig stille og vakkert!

Kanalen kan gjøres på en dag, men vi valgte å ta oss god tid og hadde faktisk to overnattinger. Siste natten lå vi i Bellanoc Marina og sjøsatte jolla til Caspara. Dermed ble det jolletur til nærmeste pub på kvelden. Veldig idyllisk!

     

 

 

 

 

 

 

        

For de som finner dette av interesse, ligger det nå en oppsummering av Petters forberedelser og erfaringer gjort underveis. Dette er kanskje mest til nytte for andre som skal på langtur, eller er interssert i de erfaringer vi har gjort oss på turen.

Tirsdag hadde vi en super seilas fra Dublin til Douglas på Isle of Man. 81 nm på 11,5 timer. Over 7 knop i snitt! Medstrøm i 10 timer. De siste 1 ½ timene ble det temmelig rotete sjø med bølger fra en kant og strømsjø fra den andre. Men det må man regne med på så lange seilaser i dette landet. Seilte sammen med Caspara og Rikaros. Veldig fornøyde med at vi holdt stand med dem hele seilasen. Været var fint, til tross for at vi våknet til regnvær.  Kom inn med lavvannet, og ble dermed liggende på ventebrygge. Kunne gått gjennom slusen  klokken 0300, men da sov vi. Måtte derfor vente til klokken 15 på ettermiddagen. Det er også en del av denne reisen. Det er kaldt her i landet. Vi kjører varmeapparat døgnet rundt. Fikk oss en fin rundtur i byen, som viste seg å være kjempe koselig. Utrolig mange små spesielle butikker og mye å se på.

Blir her et par dager.

Ankom Dun Laoghaire, rett på utsiden av Dublin,  i går morges klokken 0800. 9 døgn, 19 timer og 30 minutter. Utseilt 1402 nm, gj.snittsfart 6.0 knop og brukt 131 timer med motor inkludert lading. Det var godt!

Tusen takk for alle hyggelige meldinger på blogg og Facebook. Utrolig at så mange følger med oss!

Nå ligger Caspara, Dina fra Os, Rikaros, Aries og Fanteliv på brygga her. Det gikk som det måtte gå – en solid ankerdram. Mats, Pia og Olay fikk gjøre det de hadde mest lyst til – rusle en tur i byen, spise på McDonalds og gå på kino. Alt dette klarer de helt på egenhånd. De har blitt utrolig store. Vi avsluttet kvelden på pizzarestaurant alene med barna. Utrolig godt å legge seg i en seng som står helt stille, og ikke bli vekket opp for å ha vakt.

Nå blir vi her noen dager. Skal utforske Dublin, shoppe litt klær til barna som har vokst ut av det meste, og bare kose oss. Deretter går turen videre til Isle of Man og Caledonienkanalen, Inverness og Norge.