Farvel Atlanterhavet!

Atlanterhavet – fryktet, elsket og hatet, vakkert og vilt. Vi er rundt, det er over. Kanskje vi aldri sees igjen, kanskje vi fortsatt kommer til å bære på drømmen om å være her igjen. Rundt 9000 nm mil har vi seilt på dette havet. For oss er det enormt, for andre kun en svipptur ”over dammen” som de har gjort flere ganger, og for noen bare en oppvarming til større hav.

For oss har dette ikke bare vært en oppfyllelse av en drøm, men også en reise i mestring. En reise som har satt ting litt i perspektiv og en reise som har lært oss selv å kjenne. Noen ganger har jeg vel satt spørsmålstegn ved drømmen vår om å ønske å krysse et hav, andre ganger har jeg lurt på om vi har oppnådd det vi ønsket. Svaret er nok kanskje at man ikke alltid klarer å sette ord på hva man ønsker å oppnå ved en drøm. En stor del av vår drøm var ikke alle stedene vi skulle se og oppleve, men det å bo og leve i båten og på havet ett helt år. Det har vi oppnådd. Vi har oppnådd å være tett sammen som familie, vi har oppnådd å få være sammen med barna våre, og lært de å kjenne på en annen måte. Vi tror også vi har lagt et godt grunnlag for god kommunikasjon i årene som kommer. Petter og jeg har levd utrolig tett sammen. Vi har kun hatt hverandre å stole på i vanskelige situasjoner. Men, det var jo nettopp det vi ønsket, og det er utrolig hvor godt vi faktisk kjente hverandre før vi dro også. Ikke minst har vi oppnådd ønske om å seile. Vi har opplevd utrolig mye morsom seiling, slitsom seiling hvor vi ønsket oss noen flere hender, og ikke minst, kjedelig seiling. Og, vi elsker det fortsatt!

Nå er vi ferdige med de lange strekkene. Vi har ”kun” Nordsjøen igjen. Også Irskesjøen da. Mange sier at både Nordsjøen og strekning til Skagen, var det verste de hadde opplevd på turen. Så, det gjenstår å se hva vi sier når vi er hjemme igjen……

Reklame