Atlanterhavet – fryktet, elsket og hatet, vakkert og vilt. Vi er rundt, det er over. Kanskje vi aldri sees igjen, kanskje vi fortsatt kommer til å bære på drømmen om å være her igjen. Rundt 9000 nm mil har vi seilt på dette havet. For oss er det enormt, for andre kun en svipptur ”over dammen” som de har gjort flere ganger, og for noen bare en oppvarming til større hav.

For oss har dette ikke bare vært en oppfyllelse av en drøm, men også en reise i mestring. En reise som har satt ting litt i perspektiv og en reise som har lært oss selv å kjenne. Noen ganger har jeg vel satt spørsmålstegn ved drømmen vår om å ønske å krysse et hav, andre ganger har jeg lurt på om vi har oppnådd det vi ønsket. Svaret er nok kanskje at man ikke alltid klarer å sette ord på hva man ønsker å oppnå ved en drøm. En stor del av vår drøm var ikke alle stedene vi skulle se og oppleve, men det å bo og leve i båten og på havet ett helt år. Det har vi oppnådd. Vi har oppnådd å være tett sammen som familie, vi har oppnådd å få være sammen med barna våre, og lært de å kjenne på en annen måte. Vi tror også vi har lagt et godt grunnlag for god kommunikasjon i årene som kommer. Petter og jeg har levd utrolig tett sammen. Vi har kun hatt hverandre å stole på i vanskelige situasjoner. Men, det var jo nettopp det vi ønsket, og det er utrolig hvor godt vi faktisk kjente hverandre før vi dro også. Ikke minst har vi oppnådd ønske om å seile. Vi har opplevd utrolig mye morsom seiling, slitsom seiling hvor vi ønsket oss noen flere hender, og ikke minst, kjedelig seiling. Og, vi elsker det fortsatt!

Nå er vi ferdige med de lange strekkene. Vi har ”kun” Nordsjøen igjen. Også Irskesjøen da. Mange sier at både Nordsjøen og strekning til Skagen, var det verste de hadde opplevd på turen. Så, det gjenstår å se hva vi sier når vi er hjemme igjen……

Reklame

Vi er på vei inn i Irskesjøen. Seilasen i dag har vært preget av litt lite vind. Det gjør at båten blir kastet litt fra side til side i dønningene og det er mye bevegelse ombord. Men, nå har vi rundet Fastnet Rock som er punktet hvor vi har Irland på babord side. Både vinden og sjøen er fraværende, så vi går for motor. Andel båter rundt oss har økt betraktelig, og natten ser nå mer ut som en julegate enn ett hav. Her gjelder det å holde seg våken å følge med. Nå blir det nok vel 30 timer for motor, før vi ankommer Dublin. Motvinden som var meldt, ser ut for å ikke bli så sterk som forventet. Vi håper vi klarer å komme oss oppover med akseptabel fart på motoren, uten å måtte tyne den for mye. Det blir jo også noen perioder med mye motstrøm, men det tar vi igjen med medstrømmen. Nå har vi kommet tilbake til tidevannets herredømme. Irskesjøen er grunn, og det kan også gi mye sjø. Men vi har en god værmelding i så måte, samtidig som vi går nær land. I hele dag har vi hatt blygrått hav og tåke med yr rundt oss. Da er det ikke like trivlig å sitte ute, så vi føler at vi begynner å bli noen innedyr. Ligner ikke oss å sitte inne i båten, men vi har nok blitt litt godt vant med sol og varme.

Vi har fått vite at Jazz, Avventura, Fryd og Jolly Sailor har valgt å sette kursen mot La Coruna pga været. Det betyr at vi mister hyggelig selskap og at barna mister vennene sine. Kanskje de bare blir liggende der å vente på et værvindu til å krysse Biscaya, eller de velger den Engelske Kanal hjemover i steden. Det vet vi ikke. Uansett blir de nok liggende såpass langt bak oss at vi nok ikke møter de igjen, desverre. Men, sånn er det jo å være på tur. Man vet aldri hva været bringer og hvor man ender. Derfor er ofte avskjedene vonde, fordi man ikke vet når man sees neste gang.

Utseilt distanse klokken 0200 er 1227 nm, rest til Dublin er 166 nm.

Alt vel ombord i Fanteliv

I dag fikk vi betalt for de siste dagers strev. Platt lens (seilene satt til hver side), sol og 15 knops vind. Max fart på 12.6 knop. Deilig. Har ikke gjort særlig annet en å nyte dagen og hvile.

Useilt 1076 nm, distanse til Kinsale 164 nm, men vurderer Dublin som er 353 nm.

Søndag kveld var vi vitne til metrologisk presisjon på sitt beste. En kald front skulle passere oss, og vi hadde fått beskjed om at vinden ville snu til nord tidlig på kvelden. Klokken 19.04 var det som å trykke på en knapp, seilene slo og vinden gikk rett på nord. Barometeret falt jevnt og trutt hele dagen, men i det øyeblikket snudde det og begynte å gå oppover igjen. Helt etter boka. Vinden økte, og bølgene tok seg kraftig opp. Siden da har vi hatt 20 – 30 knops vind, og bølger på 4-5 meter. Vi revet ned så mye vi kunne, men har likevel holdt veldig god fart. Med denne kaldfronten kom også regn og iskald luft. Vi har hatt bølgene inn fra siden, og med jevne mellomrom har de slått i skutesiden og sendt store mengder vann inn i cocpit. Vi har derfor stort sett holdt oss inne og fulgt med på instrumentene. Uansett vanskelig å se andre seilbåter når bølgene er såpass store. Bevegelsen i båten gjør det utrolig slitsomt å oppholde seg noen steder. Er rett og slett sliten i hele kroppen. I ettermiddag hadde vi en bølge som slo inn i siden av båten og sendte oss nesten flatt. Det smalt sånn at det hørtes ut som om vi traff en annen båt. Heldigvis er alt surret godt fast og ingen skade skjedd.

I går kveld hadde Petter en «litt» ekkel dotømmejobb. Motoren på den elektriske pumpa sluttet å virke. Har fusket litt i det siste. I og med at vi bare ha ett toalett, så vi for oss noen dager med bøtte. Men, heldigvis var det bare ledningen til strømforsyningen som hadde ristet løs. Ikke bare bare med elekstrisk toalett.

Vår lille karavane har nå spredd seg en del med oss i midten. Rikaros er nå ca 20 nm foran oss, mens HarryZ er mer enn 20 nm bak. Dina fra Os ca 8 foran og Aries ca 7 bak. Vi jobber litt med tiden, mht ankomst. Egentlig ønsker vi alle å gå rett til Dublin. Det er ca 160 nm lenger enn Kinsale. Det kan være like greit å ta det strekket av Irskesjøen mens vi likevel er i gang. Men vi har også fått beskjed om at det kommer vind fra NØ på torsdag kveld, og det betyr motvind opp Irskesjøen. Rekker vi Dublin eller ikke? Her er det bare å vente og se. Vinden har allerede begynt å roe seg, og vi kommer til å få den inn rett bakfra fra i morgen. Da klarer ikke vi å holde den samme farten som vi har hatt til nå. Vi tar en dag av gangen og har egentlig ingen hast bort sett fra at det blir godt å komme i land.

Ellers alt vel om bord.

Utseilt i skrivende stund – 934, rest 303. Til info er det ikke mer enn 1105 nm til Sandefjord i direkte linje…..

Først og fremst må jeg takke for all omtanken mht til sjøsyke. Mulig jeg utrykte meg litt feil i går, men dette er ikke alvorlig, kun ubehagelig. Men, Postafen funker og jeg er våken!

Herlig seilvind hele dagen. Det er dette som er gøy! I dag har vi seilt innhyllet i temmelig tett tåke. Da er det bare å stole på instrumentene. De andre båtene har nyere og bedre instrumenter å holder oss oppdatert hvis det er noe spesielt. Vi ser ikke hverandre i denne sikten. Når vi seiler spres feltet litt, men vi ligger fortsatt innenfor god VHF rekkevidde. Vi har holdt god fart i hele dag, og selv om vi rever godt ned for natten, er farten fortsatt rundt 7 knop.

Akkurat nå er det en nesten magisk stemning her ute. Vanvittig mye morill gjør at det ser ut som om båten er opplyst i skroget. Bølgene rundt oss lyser opp og gir et helt merkelig lys til tåken. Rett over oss er det faktisk stjerneklart. I dag har vi sett flere store hval, og mye vannsprut når de blåser ut. Flott syn.

I dag mistet Dina fra Os hele genoaen sin i vannet. En sjakkel som er feset i fallet, knakk tvers av. Ikke noe hyggelig opplevelse for de. Men, etter mye jobb og strev, fikk de berget den ombord. Det fikk oss alle andre til å rulle inn en liten omgang på våre genoaer. Da blir ikke belastningen så stor på sjakkel og fall. Egentlig en ganske god regel å ha i bakhodet, også for de som har rullestorseil.

Ellers alt vel ombord i Fanteliv.

Utseilt 630, rest til Kinsale ca 600 og vi har passert halveis!!!!!!

I går kveld hadde vi en vellykket overlevering av en VHF til Rikros. Han har slitt med radioproblemer siden vi forlot Horta. Han hører alt, men klarer ikke å sende med effekt nok til at noen hører han. Etter mye feilsøking, kom man frem til at det er selve radioen som ikke fungerer. Vi har derimot installert en ekstra VHF bak i båten, i tilfelle feks. mastebrekk. Denne ble nå demontert og Rikaros kom opp på siden av oss, slik at vi kunne sende den over til de. Akkurat da kom det selvfølgelig vind, men med god presisjon på styringen, gikk dette veldig greit. Det beste av alt, var at den faktisk funket når han koblet den opp hos seg. Alle båtene ligger nå såpass tett at vi kommuniserer greit med håndholdt VHF, men det er ikke sikkert vi blir liggende slik helt til Irland. Av sikkerhetsmessige årsaker er det derfor viktig å ha radiokommunikasjonen i orden. Nå får vi bare håpe at ikke noe skjer som gjør at vi kan trenge den selv…..

Endelig kom det seilvind. Skrudde av motoren klokken 0200 i natt. Utrolig deilig! Kun lyden av bølgeskvulp og knirking fra seil og tau.

Nettene er kalde, i går natt var det 12 grader og 82 % luftfuktighet. Det blir faktisk iskaldt. I natt har det vært overskyet og litt regn. Da er det ekstra hyggelig å se lysene fra de andre båtene rundt oss. Værutsiktene de neste dagene er dessverre mer overskyet og sjanse for regn, men gode vindforhold. Frivind har meldt at vi nå skal få fin seilvind helt frem til Irland.

Av en eller annen grunn, sliter jeg nå med litt sjøsyke. Ikke mye, men stadig litt uvel. Jeg har aldri vært sjøsyk, men pluttselig etter så mange tusen nautiske mil, kommer den snikende. Skulle det ikke vært omvendt. Prøver meg frem med forskjellige former for medisiner, men foreløpig har jeg egentlig bare blitt dårligere av bivirkninger. Siste uprøvde nå er ordinær Postafen, så får vi se hvor lenge jeg klarer å holde meg våken. Det blir i tilfelle værst for skipperen…..

Utseilt 492 nm, distanse til Kinsale 733 nm

Alt vel om bord.

Vi hadde en fin feiring av Mats i går, med mange hyggelige meldinger på telefonen. Petter fikk bakt kake og Mats ble vekket som vanlig på bursdager, med kake på sengen. Rart å ha fått en tenåring i huset. Det er bra det bare er ungene det syns på at tiden går…..

Ellers var Petter den store helten i går. Dynamoen sluttet å lade i løpet av natten. Forsåvidt ingen krise, så lenge vi har agregat. Men kanskje litt frustrerende å måtte ha på agregat når vi går for motor. Vel, problemet lot seg ikke reparere, men Petter hadde selvfølgelig en ekstra dynamo liggende. Vips så var den byttet og Fanteliv kunne igjen fylle batteriene. Da bevilget han seg en liten øl i premie. Vel fortjent.

Til middag var det igjen Petter som tro til å oppfylte Mats sitt ønske om hjemmelaget pizza til middag. Jeg var som man skjønner ikke særlig til bruk i går. Kviknet til mot kvelden og tok meg av seiling og kursstrategi mens Petter fikk en god sammenhengende søvn.

Hadde fin seilvind hele dagen, men den forsvant i løpet av kvelden. Da la vi om kursen mot et veipunkt vi har fått fra Frivind. Det ligger litt syd for direktelinjen, for å være litt føre var av et lavtrykk som er under utvikling nær Irland. Har igjen gått for motor i hele natt og venter på vind fra NV/V. Håper på fin rom slør i noen dager nå.
Ellers ligger nå Ellen, Rikaros, Aries, Fanteliv, HarryZ og Dina fra Os på rad og rekke mot veipunket. Athena, Lehanis og Oda ligger ca 100 nm bak oss, men med samme kurs. Havet er ikke så stort som man tror…..

Gikk første døgnet for motor rett mot Irland. I går ettermiddag la vi om kursen og går nå rett nordover for å hente vind. Seiler på skarpt kryss med relativt høy sjø og mye bevegelse i båten. Det er KALDT om natten og nattevaktene er ikke spesielt hyggelige. Derfor går vi nå 4 timers vakter. Jeg merker at jeg ikke var godt nok psykisk forberedt på denne etappen, og sliter litt mer enn forrige gang. Håper det blir bedre når vi får vinden inn fra NV/V og vi kan seile litt rom slør.

Ellers skal vi prøve å feire Mats sin 13-års dag i dag. Det er virkelig en kunst å bake kake under disse forholdene. For øyeblikket er Petter den som klarer seg best nede i båten, så det spørs om det ikke blir hans jobb.

Utseilt 217 nm

Da er dagene på Azorene ved veis ende, og vi har klargjort båt og mannskap for siste etappe av Atlanterhavet, Azorene – Irland. Værmeldingen er sånn passe og vi motiverer oss for motorkjøring i stampesjø det første døgnet. Videre blir det noe vind og til slutt fare for at et lavtrykk intensiverer seg over vårt seilingsområde og gir oss juling. Men, vi får ta det når vi kommer dit. Foreløpig er alt veldig usikkert på denne strekningen. Det mest ideelle hadde vært å seile i slutten av juni, men hvem har vel tid til det? Tradisjonelt sett er dette den verste strekningen av denne turen. Regner med å bruke 8-10 dager, så det kan jo uansett ikke bli altfor mange dager med dårlig vær.

 Vi har hatt en fantastisk uke her i havna. På en måte veldig deilig å komme tilbake til Europa. Mye sosialt og veldig vemodig å vite at dette blir siste stopp hvor vi er samlet så mange. Vi kommer til å gå 7-8 båter i dag, noen venter til i morgen også. Noen går mot England og den veien hjem og noen til Irland.

Vi skal feire 13-åringen vår underveis og håper at vi kan ta en større feiring av han når vi når land igjen.

Akkurat nå er det en temmelig spent stemning på brygga. Folk er fortsatt ikke helt sikre på om det er lurt å gå i dag, eller vente til i morgen. Værmeldingen diskuteres og analyseres i alle retninger. De aller fleste av oss bruker Frivind, og selv den meldingen analyseres og plukkes fra hverandre. Vi har tatt vår avgjørelse (tror vi….) og reiser om en times tid. Mulig vi angrer på det, mulig ikke. Det er faktisk helt umulig å si. Vi krysser fingrene for det beste.

De siste døgnene på havet var rett og slett en sant mareritt. Motvind, bølger og veldig rotete sjø, gjorde at både mannskap og Fanteliv fikk mye juling. Det banket, dunket, slo og ristet kontinuerlig i båten samtidig som vi ble skastet fra side til side. Prøvde å seile rett mot Horta en periode for å bli ferdige, men fikk ikke nok fart på båten. Derfor var det bare å fortsette å krysse. Vi ventet og ventet på å komme i le av øyene, men det ble egentlig bare de siste timene vi fikk gleden av det. Men, alt har en ende, også denne turen over havet.

Nok en gang har vi krysset Atlanteren, nok en gang er vi utrolig stolte og nok en gang vet vi at om noen dager eller uker er alt det som ikke var bra glemt og vi sitter bare igjen med de gode historiene og gode minnene. Nok en gang har vi hatt opplevelser der ute som gir ettertanke og setter ting i perspektiv. Nok en gang har vi utfordret oss selv, tøyd noen grenser og lært mer om oss selv, og nok en gang er vi vel i havn med båt og mannskap.

Nå skal vi bruke en ukes tid på å få Fanteliv «på beina» igjen. Luker må tettes, styring repareres, 2 stk undervant byttes og ikke minst, båten må vaskes for salt innvendig og en haug med vaskemaskiner må tas. Så er vi kanskje klare for nye 8 døgn på havet.

Når vi ankom Horta var det 14 grader. Vanntempraturen er 16,2 grader og det blåser virkelig surt her. For øyeblikket ligger vi 14 norske båter og flere ventes inn i løpet av noen dager. I går var stemningen svært høy, når vi kom 6 båter i løpet av natten og morgentimene.

Nå er det frem med olabukser og varme klær. Men hva skjedde egentlig med klærne våre? I hvertfall klærne til barna? Der i var det ikke mye som passet lenger gitt. Så i dag blir det nok en runde i noen butikker for å få klær som passer. Mats feks, har ikke engang sko som passer han. Han har jo heller ikke brukt det de siste 6 mnd.

Men, først står 17. mai feiring på agendaen og vi starter med frokost på brygga.

Vi brukte 17 døgn, 15 timer og 45 minutter. Utseilt 2434 nm. Brukt motor i 183 timer, dvs ca 900 nm og brukt ca 370 liter diesel.