Petters tekniske ting og tanker

S/Y Fanteliv – oppskriften:

 

 Etter 11 mnd på tur til Karibia, befinner jeg meg i skrivende stund på retur over Atlanteren, på S/Y Fanteliv. Alt er vel om bord, og jeg sitter nattevakt på 9. natten. Vi er ganske nøyaktig halvveis til Horta på Azorene, dvs ca 1.100 Nautiske fra land begge veier. (x1,852 = ca 2.000km) Aries, Jazz og Jolly Sailor holder oss med selskap kun noen få nautiske mil unna. Fin klar natt med stjernehimmel, litt lite vind aktenfor tvers som gir litt banking i riggen, siden det er en del sjø og vi ruller litt. Vi gjør ca 6 knop. Ganske typisk, med andre ord. Fikk akkurat beskjed om vindøkning på VHF kanal 69 ”Norges-kanalen”, en ”squall” er på vei (regn/vind byge) Da har jeg en jobb å gjøre, siden vi seiler kabriolet dvs vi har ikke cockpit-telt. Junior sover ute i natt, han må ned nå.

Jeg har nå tenkt å legge ut litt om forberedelser som jeg og vi gjorde med båt og mannskap før vi satte av gårde, erfaringer med utstyr om bord underveis etc. Det blir nok mest teknisk det her. Les Ragnar Kvam`s ”I hodet på en seiler” om det psykiske angående langturseiling. Det kan vel ikke skrives bedre. Vil også nevne sidene til S/Y Necessity på  www.sailalway.no, som veldig utførlige om langturseiling, samt bøkene fra Flyt forlag. (Noe av det jeg skriver her kan du sikkert også lese andre steder vil jeg tro.)

Vi valgte etter mye nøling å seile bare vår lille familie. Angret på det under ARC, pga for lite søvn når været ble litt røffere, men vi tok oss inn igjen. Men så langt på returen, har lengre vakter fungert fint.

Mener jeg nå har litt å bidra med for de som måtte planlegge en langtur / Karibia-tur (melkeruta?), spesielt for de som reiser med en eldre båt, med litt moderat budsjett. Fanteliv er fra 1987, den seilte ARC i 87 og 95, siste gang med navnet Midgaardsormen. (vet ikke hva navnet var i 87)

Det har fungert utrolig bra med en gammel båt. Flere nesten nye båter har hatt mer problemer underveis. Jeg ser at nyere båter med to ratt og enklere gjenomgang i cockpit har noe for seg, ikke minst i sjøen (sikkerhetsmessig) da vi må opp på cockpit benkene for å komme til rattet. Men all in all, ikke la det stoppe deg fra å ta en langtur, at du ikke har en ”ny” båt. En eldre båt kan ”gi” deg den kapitalen du trenger for å komme deg av gårde kontra det å kjøpe en nyere båt. Vil vel si at litt størrelse er greit, og er valget en ny 30 foter eller en eldre 40 fot til samme pris er jeg ikke i tvil hva jeg ville valgt. Kjøp noe solid, som seiler! Gjerne gammel båt, men helst nyere motor.

Dette blir nok litt preget av at vi er to voksne om bord, samt to barn. Et par er vel det mest vanlige turoppsettet på mange langturbåter.  Kjønnsrollemønsteret blir da ofte litt standard i båt. For eksempel når det gjelder å heise noen opp i masten, så er det jo bedre at Ola på ca 100 kg heiser opp Kari på 60 kg, men det skjer jo sjelden… De fleste er litt ”old fashioned” til sjøs, med han som Kaptein med stor K. Forresten, var Anne utnevnt til Kaptein på skuta i begynnelsen av vår tur, men ga høytidig vervet til meg etter en tid. Sa hun da, jeg har i hvert fall fått Captain-capsen. Men på T-skjorta mi står det da vitterlig fortsatt ”Dinghy Captain”…

Gjør det du/dere rekker på båten før du drar. Det du ikke rakk må du sannsynligvis gjøre når du kommer hjem, for mens du er på tur må du reparere det som svikter underveis. Mest sannsynlig handler det om doen, og det er sånn cirka 35 grader inne båten. Eller få fylt gassen, som sjelden går tom med mindre det er midt i matlagingen – stadig med 35 grader inne i båten, og kokken er på kokepunktet, og så videre….  Det er nok de færreste som rekker alt som skulle rekkes. Men, sett en dato for avreise, dra på den datoen om du kan klare det, men bare til et rolig sted ikke så langt unna. Der kan du sove litt, tenke deg litt om før du virkelig seiler av gårde. Det blir mye å håndtere rett før avreise, uten tvil. Kjekt å ha med passene / min ID koder etc. Å bo i båten en stund før avreise kan jo sikkert hjelpe litt. Du er jo sannsynligvis på tur for å oppleve, ikke for å skru båt. Jeg mener det er riktig å prioritere ankerdrammen eller Caribèn på strandbaren, fremfor utagerende mekking i varmere strøk, men folk er jo forskjellige…. Å gjøre så mye du kan før du drar tror jeg er lurt. Men skal du gjøre alt, drar du jo aldri….

Sikkerhet.

Ta et ISAF sikkerhets kurs – begge to, eller alle ombord. Før ARC 2010 dro 6 av jentene til Sverige for å ta dette, og ble godt kjent før avgang. Til etterfølgelse? For å få hode og hale på alle de små sikkerhetselementene som skal ombord og i grab-bagèn dro vi til Seatronic i Moss. De hadde det vi trengte, og virkelig greie på ISAF kravene. Kostet litt men, godt å vite at alt er som det skal være. Skaff en skikkelig livflåte for havkryss (Cat.1 – 24h.+), og kjøp en ”Seabrake” eller annen løsning for å takle hardt vær og manglende styring. Vi monterte et ”Hydrovane” vindror også med tanke på nødstyring, da det har et separat rorblad. Det var dyrt det……

For å ha en back-up til autopiloten har jeg lest om de som kjøper en rimelig ”tiller pilot” og monterer denne på rorkvadranten. Alternativt, se eventuelt etter en back-up for den du har på Finn.no e.l., å håndstyre over et hav er ikke noe særlig. Et vindror er bra (i vind), og bruker ikke strøm, men koster som nevnt mye. Send eventuelt din gamle autopilot inn til service før du drar. (Et lite tips: min Robertson begynte å ”henge”- det var bare pga gammel hydraulikk olje.)

Vær-ruting.

Vi har brukt en vær-ruter, www.Frivind.no , og har vært virkelig fornøyd med det. Alternativt bør du kunne mye om været i Atlanteren før du drar. Hvis jeg sier ”tråg” så bør du skjønne hva det er. Under overfarten hjemover bør du i det minste ha en som ”ruter” deg gjennom stille og storm hjemmefra, og sender e-post om dette daglig. I ARC får du gode værmeldinger, men ikke ruting.

ARC.

ARC vil jeg som førstegangs langturseiler anbefale. Først og fremst på grunn av det fokus på sikkerhet du får. Men, også all moroa, hvis du er normalt sosialt anlagt da… Det var fantasisk å være en del av den gjengen som på norsk vis soleklart ”vant” party-delen av ARC, og det er mye moro i Las Palmas, og selvfølgelig var det veldig moro for alle barn som var med. Det er heller ikke så dyrt, hvis du passer på å melde deg på tidlig får du også litt rabatt. Men, ARC går litt tidlig. Dette kan gi noen utfordringer, samt at du ”mister” Kapp Verde øyene, som er et naturlig stoppested på veien over. Neste gang vet jeg ikke om jeg trenger eller vil seile ARC. Men, det var en norsk båt i år som var med for tredje gang i 2010, første gangen deres var i 1986. År 2020 er vår neste 10-års plan, så vi får se….

En svensk båt som lå i Puerto Rico, og ikke deltok i ARC, fikk sine barn med i barneklubben for det sosiale. Dette er også mulig for andre med barn, som ikke seiler ARC. Det koster litt, men fint for litt større barn.

Skal du seile regatta for å vinne, bør du vurdere ”Racing klassen” i ARC. Handicap-systemet er veldig varierende og bestemmer nesten i utgangspunktet hvem som ”vinner” cruising klassen. ARC ledelsen refererer til at dette er ment som et rally, ikke en regatta. Jeg kan vel ikke engelsk godt nok til helt å skjønne forskjellen tror jeg. Å vinne Cruising klassen har et element av bingo. (Men: Jeg utbrakte en skål med ”stor-familien” min på julaften det året Madonna vant med sin First 31.7. De trodde visst jeg hadde fått litt mye Gammel Oppland. Men det var jo stort!) – Fanteliv kom for øvrig på 65 plass av 250 båter, hvis du lurte.

Litt om å krysse et hav.

Atlanteren er utrolig stor. Å seile sammenhengende i over tre uker er ikke helt til å fatte. For å sette det litt i perspektiv, tenk deg at du skal på sommerens seiltur med familien, som for mange er ca tre deilige uker i båten. Kanskje du kommer deg til Skagen i år tenker du, ikke bare Sørlandet eller Sverige. Så legger du ut, seiler ca 100 nm til Skagen. Men dere skal ikke i land denne gangen, du bare seiler tilbake igjen, for så å snu igjen. Så fortsetter du slik, til tre uker +/- har gått.. Uten å gå i land. Uansett vær. Stadig like glad i å seile? Hvem av dere hadde hoppet i sjøen først? Spørsmålet ”hvor langt er det igjen” forsvinner fort, barn tilpasser seg. Men, ikke glem at du må jo hjem igjen også, når du først er fremme. Men da er du jo ikke i Skagen…  Heldigvis. Eller? (Psst: regnestykket er ikke helt nøyaktig. 21 x 100=2.100 nm. Det riktige svaret var i år ca 3.100 nm – delt på 23 døgn) så du må ”gønne” på litt også, ingen søndagskole akkurat. Melkeruta bla bla ..

So, in short: Å være på seiltur bør være noe du / dere virkelig liker. Men da er det jo helt perfekt å krysse et hav. Et par ganger….

Kommunikasjon.

Ingenting slår en kvinne på Facebook! 100 % oppdatert om det meste som skjer blant langturseilere i Karibia på kun få minutter etter havneanløp / nettdekning. Ute på havet blir det jo noe annet..

Vi kjøpte en vanntett ekstern antenne til PCen, for å finne trådløse nettverk på svai og i havn. Mange la mye penger i disse antennene, men det som fungerte best for de fleste tilslutt var en liten ”Alfa Network” antenne, helst med noen meter ekstra USB ledning. Den er ikke vanntett, men man kan jo lage et lite ”hus” av en 1,5 l brusflaske eller lignende, og få løftet den litt opp. En slik Alfa kostet ca 4-500 kr. På www.islandwaterworld.com (AWUS036H – Mulig de har andre modeller i Europa), kjøp to.  

Ta forresten VHF/SRC kurs – begge to/alle ombord.  Det kan f.eks tas på en dag på ”Sjøen for Alle”, hvis du leser pensum først. (Jeg er for øvrig klar for et ”Facebook kurs” når jeg kommer hjem.. Har visst noe å lære om kommunikasjon der.) Kommunikasjon er viktig. Satellitt telefon/Iridium og Mailasail, er nesten standard blant båtene her i 2010/11. Det er dette du trenger (også for sikkerhets skyld), og nok det enkleste. Kjøpte selv en Iridium tlf (Motorola 9555)fra USA, med en slags kontant-kort løsning. Se www.outfittersattelite.com Du får da et syltynt smalahåve bånd på utrolige 9,6 kb! (+ kompresjon) som kun er brukbart til små e-poster, grib-filer etc. se www.grib.us Men veldig bra på havet, alternativet er 0 kb. (Husker du 28.8 kb modemene fra 90 tallet? Selv det hadde jo vært noe her). Har en magnet antenne for bilbruk, den fungerer fint. (La eksterne antenner sitte på telefonen hele tiden, kontakten bak på telefonen er veldig skjør). Det finnes alternative løsninger til datakommunikasjon., men ikke med like lav kostnad.

PS: Installer software og Outlook  Express (Mailasail) på flere PCer, minimum to. Stadig hører vi om PCer som dør. I Las Palmas er det en kar som gjør dette for lite penger. Og, ikke tro at satellitt-telefonen er vanntett. Ser bare sånn ut. Det er forresten mye billigere å bruke satellitt telefon i Karibia enn mobiltelefon til Norge. Men, Skype er jo helt gratis. Og forresten – en satelitt telefon kan også tas med i flåten. Det kan ikke en fastmontert HF/SSB radio. (Men den tåler fortsatt ikke vann)

Jeg var fra før interessert i kortbølgeradio, og tok et ”Long Range Sertificate” (LRC) kurs vinteren før jeg dro. (på Lysaker kurssenter, ved Tor Hammer). Kort fortalt så er en HF (Høy Frekvens) radio det samme som en kortbølgeradio. (0-30Mhz båndet) SSB er den modulasjonstypen som brukes, derfor kalles radioene ofte for SSB radioer. ”Single Side Band” er delt i to, man bruker vanligvis ”Upper Side Band” – USB. LSB brukes ikke i maritim kommunikasjon.

Men kortbølgeradio er delt i maritim HF og amatørradio. Jeg søkte Telenor og fikk et 1-års midlertidig ”Maritime Mobile” radioamatør- sertifikat for turen. Amatørradioer er mye rimeligere enn maritime HF radioer, men sender med 100W mot 150W for maritim HF, og har ikke DSC mulighet. Hvis man får tak i en brukt amatørradio med Pactor modem kan man bruke den til e-post etc., gratis i bruk for øvrig. Problemet er at modemene er dyrere enn radioene. En annen ting er at det kan koste å bygge om akterstag og legge inn jordplan i båten. Det finns enklere løsninger, et tau med ledning i midten er fullgod antenne. Man må også ha en såkalt ”antennetuner” for å tilpasse staget eller ledningen til radioen. Å ta radioamatør lisens er nå enklere enn det var, trenger ikke lære morse, men for spesielt interesserte, se www.srsab.se under HAM for radioamatør utstyr.

Du trenger ikke en kortbølgeradio for en tur til Karibia. (Facebook gjør nå nytten der borte på et vis) Men, det er et fantasisk verktøy som rekker utrolig langt. Få norske båter hadde sendere i år, en del har mottagere. ARC har et bra opplegg, som vi brukte underveis. Men det er et sikkerhetselement, med internasjonale nødfrekvenser etc. Jeg ville i det minste kjøpt en liten radio mottager med SSB, Nasa/Sangean/Sony lager noen fine. Med disse kan du motta værfaks, med rett program på PC-en. Kunsten er å vite frekvensene – på forhånd.

Skaff deg en god VHF med DSC i båten, helst med ekstra håndsett ute. En vanntett, eventuelt flytende, håndholdt VHF må du ha i h.h. til gjeldende ISAF krav. Velg en med god høyttalerlyd. Og så kjøper du en rimelig nr 2 håndholdt, slik at dere kan bruke to på land i Karibia. – Faktisk bare å glemme mobilen der borte. Latterlig dyrt, selv å motta samtaler. Men SMS er ok.

Etter et tips monterte jeg min gamle VHF i et skott bak i båten som back-up, med egen antenne på hekken. Fint å ha den dagen antennen i mastetoppen eller riggen går. Da trenger du jo VHF. Ta i hvert fall med den gamle radioen, hvis du kjøper en ny. You never know – before you know – you know)

Seil.

Vi hadde gamle, slitte seil. Her brukte vi mye penger, kjøpte nye sandwich hos Doyle Brodersen i Lyngør. Legg penger i skikkelige seil – hvis du kan. Ta uansett en skikkelig seil-service før du drar.

Stående rigg.

Vi fikk utført en riggsjekk hos en seilmaker i Norge før vi dro. Han monterte også en Rodkick, noe vi er glade for at vi gjorde. Den forenkler og trygger reving betraktelig. Riggsjekken er jeg ikke like sikker på. Du bør bruke en rigger, ikke en seilmaker til dette. De er ikke så lette å finne i Norge. Lær deg til selv å gå opp i riggen, helst ved å hjelpe til med å klatre slik at den som står nede slipper å vinsje deg helt opp. Du har da god tid til selv å se etter/føle/lete etter feil. Spesielt i innfestinger av wire terminaler, dårlige splinter på mast, løse kordeller i stag term. osv. Vår rigg er 24 år gammel, men i rimelig bra stand. ”Jerry the Rigger” var oppe og sjekket for oss i Las Palmas, alt vel. Han var dyktig og rimelig. Fint å gjøre dette rett før et havkryss. Et alternativ til riggsjekk i Norge, er i England, hvis du skal den veien. Kan også tenke meg at du finner dyktige riggere i Sverige og videre sydover.  

Å få montert minimum et par-tre mastetrinn i passe ståhøyde for arbeid i mastetoppen kan være lurt. Jeg rakk ikke det. Det kan faktisk være farlig å sitte for lenge i båtmannstol/klatresele. Et spesielt syndrom kan oppstå når du kommer ned har jeg blitt fortalt. (Du skal visst IKKE legge deg ned på dekk etterpå.) Litt vanskelig når du har sovende bein, og er litt svimmel etter en litt for lang tur i toppen.. HUSK, ved bruk av elektrisk vinsj til dette formålet, SKAL den som er nede vite hvor hovedbryteren for strømmen er plassert. Bruk helst manuell vinsj. Kjøp forresten litt Monel ”zeizing Wire” hvis du finner, og lås alle sjakler med dette. Strips kan også brukes. Dette er en del av ISAF kravene som sjekkes i ARC.

Løpende rigg.

Seilmaker byttet en del fall for oss, noe som ble veldig dyrt! Vent med dette til du er på Gran Canaria hvis du kan. Vi fant at det lille firmaet www.seilas.es i Puerto Rico hadde mye bedre priser enn chandleren de fleste går til i Las Palmas. ”Alle” venter til Las Palmas med innkjøp, og det er et sirkus uten like som tar mye tid rett før start. (Seilas frakter til Las Palmas hvis nødvendig) Hos Alfred Bøe i Larvik har de mye bra tau, men du må selv kunne velge type. Har også sett dette på Finn.no, faktisk.

Preventer/boom brake.

Vi rigget til en blokk, og brukte et tau til enden av bommen til den ledige vinsjen på motsatt side som preventer. Settes ikke så ofte, men såkalte ”squalls” (byger) vil føre til at den må av og på. Fungerte fint. Kjøpte en ”boom Brake” i Puerto Rico, denne er virkelig fin. Sparer riggen for harde jibber og er sikkerhetsmessig veldig bra. Det finns flere løsninger her, men dette er den rimeligste.

Motor: (dette ble ”litt” omfattende – hopp over hvis du ikke er spesielt motor interessert)

Mekaniker er jeg ikke. Men jeg liker å skru, og fikk god opplæring på vår forrige båt (en ALO 96 MS) som hadde en tvilsom Volvo Penta MD 7A – 13hk (med innebygd synkende ytelse) som jeg byttet til en VP MD 7B 17hk. Dette medførte også at jeg måtte bytte drev, da 110S drevet ikke passet en 7B, det må ha 120S drev. For å få tak i et drev måtte jeg kjøpe nok en 7B motor m. drev. Litt sånn a la Sunde`s vise, om du skjønner..

Jada. Så nå kan jeg en del om de små Volvo Penta motorene, og tok noen grep på den VP 2040B 40 hk som sitter i Fanteliv, før turen. På Finn.no kom jeg nemlig over en som solgte en delemotor av samme type. Selger viste seg å være en langturseiler som skriver litt i Vi Menn av og til. Han hadde kastet blokken, men beholdt topplokket, dynamo, starter, girkasse m.m. Dette pga av at kjølingen hadde sviktet, og motoren røk utenfor Nederland, på hjemturen. Han ga meg et tips om å ha bedre måling/kontroll på motor temperaturen, spesielt det å måle temperatur på sjøvannet der det kommer ut, før det går inn på eksosbendet. Det har jeg tatt seriøst og montert en vanlig motor temp måler på blokken slik at jeg kan se motortempen, samt at jeg har et steketermometer (!) til kr 79,50 (Europris) som er festet til slangen med saltvann – der den går inn på eksosbendet. Det siste fungerer helt utmerket, jeg måtte stille alarmen litt opp pga av at motortempen stiger når du stopper motoren. Satt den til 65 grader, måler ca 45 grader her under gange i varmere strøk, med ca 27gr. sjøvannstemp.  Denne piper hvis f. eks sjøvannsfilteret/impeller eller annet fører til for dårlig vannstrøm/kjøling. Volvo`s standard alarm skal jo også varsle hvis motoren blir for varm, men da kan det ha gått litt for lang tid. (Med 7Aèn hendte dette meg, motor alarmen pep ikke og motoren ble virkelig overopphetet, uten sirkulasjon på ferskvannsiden) Med et instrument kan du følge litt med, og også se en tendens om noe skulle endre seg over tid.

På min motor ”fulgte” jeg saltvannet fra inntak til eksosbend, og fant en del ting som kunne gitt meg problemer underveis. Det første jeg fant var at det var to slangeklemmer på sjøvannsinntaket (som det jo skal være) men stussen her var så kort at kun en av disse klemte mot noe. Monterte lengre stuss der. Slangen var helt stiv (pga olje?) og ble byttet. Den går først til sjøvannsfilteret som jeg renset, og så til girkassen, der gjorde jeg ikke noe. Så kommer den til saltvannspumpen, som lakk i sine simmeringer. Volvo vil kun selge komplette pumper noe som ikke passet inn i mitt langturbudsjett så etter litt søk på nett fant jeg www.jabscoshop.co.uk som selger deler. Fikk kjøpt simmerringer og lokk(men ikke akselen), levert nærmest dagen etterpå. Pumpen ga meg litt utfordringer ved demontering, men den skal trekkes rett ut. Videre måtte jeg få hjelp av en venn for å trekke av tannhjulet, for å bytte simmeringene. Jeg byttet dessverre ikke akselen, den hadde nok slitespor som fører til at det nå lekker vann av og til når motoren stoppes. (Setter du akselen i en drill og sliper lett med smergel skal dette la seg løse, fikk jeg tips om (fra Jarl på Serenity – teknisk oppkomme og en hyggelig mann) Men, har du råd er det sikkert greit å bytte hele pumpen om den smålekker før langturen. Ta uansett med ekstra simmeringer. (Tools i Sandefjord hadde faktisk peil på dette, koster kun noen få tiere) Impelleren må byttes, lokket kan ha slitespor og bør da byttes. (Nødløsning – snu det!)   

Så var det varmeveksleren. Løsne gummibelgene foran og bak, lett å demontere. Her fant jeg vingene fra defekte impellere etter 15 års bruk, det var en del! De samles her, og vil tilslutt bremse vannstrømmen gjennom varmeveksleren. Selve varmeveksleren renset jeg for belegg, mange tynne hull som man kan forsiktig stikke en passende stang gjennom. Kalkbelegg skal kunne fjernes med 40%  eddik har jeg hørt, eller spesialmiddel for dette formål. Pass på – veksleren er av messing. (må for øvrig monteres rett ”vei” – med et lite hull rett opp, mener jeg å huske) Det siste du sjekker er eksosbendet. VP bruker en legering som sikkert skal tåle dette miljøet, men på min motor var det nesten ikke åpning her i det hele tatt! Utrolig at det fungerte, men jeg la merke til at det var litt begrenset toppturtall og lavere eksoslyd den siste sesongen i Norge, – dette var årsaken. Videre var stussen til sjøvannet nesten rustet bort innenfra. Bytt bend, vurder et i Syrefast hvis du finner. Jeg tror levetiden på de originale VP bend er ca 10-15 år så er motoren din fra 90 tallet er det nok på tide. Stor forskjell i ytelse, og sikkert bedre forbrenning som gir flere NM ut av hver liter diesel. Jeg hørte klar forskjell på lyden, så den ”puster” bedre. Tro meg, det blir noen motortimer på en slik tur.

Ellers har jeg ikke gjort annet enn vanlig oljeskift og filterbytte på min motor. Med unntak av en ting jeg ikke var klar over at eksisterte, nemlig ”demperplaten”. Denne sitter mellom motor og girkasse, i et hus bak på blokken – dvs. bortimot umulig å komme til. Det som skjedde var kort fortalt:

For å hente motor delene jeg kjøpte på Finn.no, tok vi båten en fin septemberhelg og kjørte inn til Oslo. (jada, kjørte – nix sørvest) Byhelg med barn på Aker Brygge etc. Alt gikk fint, med unntak av at da vi kom til Tønsberg på returen begynte det plutselig å lukte svidd gummi og turtallet steg, mens farten avtok. Null fremdrift, fortsatt ikke vind. Konkluderte der og da med at det var girkassen, og ringte Redningselskapet for første gang. (jada – seilbåter kan seiles til havn. Jeg er en av dem du har hørt om).  Litt underlig å være på vei hjem med faktisk riktig girkasse i reserve og oppleve akkurat det. Litt sånn at dette er for godt til å være sant, noe det jo selvfølgelig heller ikke var… Volvo Penta ble konsultert, og demperplate raskt nevnt, reservedelen jeg selvfølgelig IKKE fikk med i Oslo kostet ca 3.000 og var byttet etter et par dagers skruing. Jeg nevner demontering av ”halve” inventaret, av med girkasse, jekke opp motor i bakkant da motorfestene sitter på dette lokket, og avretting av aksel etterpå. Så har jeg lært det også. Jeg tror denne røk i min motor pga en liten oljelekkasje, vulkanisert gummi tåler nemlig ikke olje i lengden. Det er sannsynligvis simmeringen på akslingen som lekker, noe som betyr at jeg må på et eller annet tidspunkt ta ut motoren for å få dette fikset.. (Har resonert meg til dette i etterkant, for tiden tørker jeg olje ca annenhver dag, og krysser fingrene for at motoren holder, i hvert fall over havet..)

Etter tips fra andrelangturseiler montere jeg en vender slik at man kan lense båten for vann med motoren. Har da en slange med sil som lenser vann fra motorrommet (eller utenfor) relativt raskt. Min løsning innebærer at kranen på sjøvannsinntaket må stenges for å bruke pumpen, dette kan sikkert gjøres enda bedre. Seiler du ARC skal du ha en utvendig MANUELL lensepumpe, og en innvendig manuell i h.h. til ISAF reglene. Å lense med motoren er jo mye mer effektivt, og vil passere sikkerhetsjekken i Las Palmas. PS – Husk at pumpeeffekten er turtallsavhengig.

En annen ting jeg gjorde vinteren før jeg dro, var å rense dieseltanken 100%. Det har jeg vært veldig glad for flere ganger i høy sjø. Diesel tanken i Fanteliv er i kartbordet, og jeg trodde jeg skulle finne et fint ”mannhull” da jeg demonterte. Den gang ei, eneste mulighet var hullet til tankmåleren som var vel ca 35mm.. Ikke så lett, men jeg pumpet ut et par tre liter guffe fra under inntaksnivået til motoren. Alle tanker burde hatt såkalt ”vannhøne” med avtapning, noe det ikke er her. Da kunne man sikkert spart seg dette. For å se inne i tanken brukte jeg mobilen til å ta bilder med, fungerte bedre enn USB kameraet jeg kjøpet til formålet på Claes Ohlson.

Reservedeler.

Splinter til aksling på ror og ratt!!  Wire til rattstyring (syrefast på Biltema) Reserve starter – event.  Dynamo (alternativt regulator/børsteholder til dynamo) reimer til motoren. 2-3 filtre av hver type. Impellere, topplokkspakning til motoren(?), deler til doen, pakningssett eller reserve pumpe.

Man kan få laget et reserve vant, terminert ferdig med gjenger til strekkfisk i den ene enden, og en ”Stalock” tilgjengelig for montering i den andre enden, med lengde nok til det lengste vantet. På min båt er strekkfiskene litt spesielle, og riggere har da ikke disse liggende. Hvis du har ”mothold” for vant som stikkes inn i masten – skaff et par av disse også. Husk å smøre syrefaste strekkfisk med fett før du skrur i vei. De ”skjærer” seg veldig fort. (”Anti-zeise compound” er det helt riktige stoffet).

Kjekt å ha saker.

Sykkel! En stk sammenleggbar, med 20” hjul er ypperlig for å utvide radiusen litt, hente brød om morgenen etc. Har du plass er det jo fint med to. Biltema selger en helt ok av denne typen.

Vanntette bager til bruk i jolla, ha med PCer osv til land. Kjøp flere størrelser på Biltema. Anne`s håndveske har blitt byttet ut med en liten Gill bag av denne typen..

Sea-Brake brukte vi en del som rulle-stopper når vi lå på svai. Settes så langt ut man kan med bom eller spristake, med et fall samt litt kjetting (eller annet) som vekt. Fungerer helt ypperlig!

Vi har for øvrig en liten firkantet Ikea plast-krakk som er genial. Brukes til det meste. Og så har vi en svart stor halvstiv ”vaskebalje” til klesvask. Denne har blitt lånt ut til mange! Videre har jeg en liten plast håndpumpe (kr19,50) som jeg bruker til tømme vann fra alle mulige steder, tømme doen for dritt når den står tett m.m. – fra Biltema nok en gang – kjøp flere størrelser. Jeg har også en stor 12V lensepumpe (type TMC)med slange og hurtig klemmer, liggende løst, i tilfelle stor lekkasje på min eller andres båter. (lenser 14.000 liter i timen) Kraftige startkabler, de har jeg hatt bruk for. Digitalt Voltmeter bør du ha om bord (men ikke sett det på A for å måle Ampere i batteriene.) Kjøp den lille boken ”strøm om bord” hvis du ikke kan bruke et DVM.

 Vifter til lugarer, salongen og lignende, bør du ha. Det er VELDIG varmt i Karibia! Vi kjøpte noen mindre (Caframo)som kommer med skru-feste og stor sugekopp. Disse gjør det levelig i akterlugarene, kunne ikke klart oss uten.

Kjøpte en oppladbar kraftig LED lykt på Maritim, kjempefin. Lades fra konverter 230 V, men sjelden. Og forresten – husk å kjøpe selvklebende borrelåsbånd – selvfølgelig på Biltema. ALT skal festes et sted. En rimelig vinkelsliper hadde vært lurt å ha med, tror jeg. En våtdrakt er god å ha for å jobbe med for å få tau ut av propellen, selv i varmere strøm. Brukte den over Atlanteren pga mange ”Portugisiske Krigskip”

Gule ”Scepter” dieselkanner for reserve diesel, det vil du trenge. Jeg kjøpte 12 stk brukte før jeg dro, du trenger ikke så mange i første omgang (men vi fikk mye morsom oppmerksomhet pga disse underveis!) – Vi sa vi skulle hente rom i Karibia når folk spurte. Lagde et par solide planker (landganger) som jeg surret fast i rekkestøttene, festet så kannene til disse.

Anker og anker vinsj.

Fanteliv veier 8 tonn tom, ca 10 tonn+ på langtur. Vi har ca 50 meter 8mm kjetting, og en 1000W ankervinsj. Dette har fungert helt fint, med unntak av at selve vinsjen falt fra hverandre pga langvarig kontakt med sjøvann i ankerbrønnen. Ankervinsj MÅ man ha i Karibia, med mindre man ønsker å dra kjetting flere ganger om dagen. Vi kjøpte en ny i Tyrrel Bay på Carriacou. (For øvrig et fint sted å ta opp båten.) Men, dette er faktisk billigere å kjøpe i Norge! Sjekk den du har, bytt før du drar hvis du har en gammel tvilsom en. Husk på at du skal ligge på ankeret i vanligvis 10, ofte 15 og sikkert 20+ sekundmeter av og til – i flere mnd. Det er jo greit å sove litt godt også. Vi bruker en avlaster for å unngå støy fra kjettingen i piggen. Forresten, hadde nok 10mm kjetting med 50-60m, vært enda bedre til en 41 fot båt, men det blir ganske mye vekt i baugen..

Ankere er en egen historie. Jeg hadde en 20 kg bruce-kopi, og leste Jarle Karsrud`s bok ”Verden er liten når vinden er god – med S/y Thule på familietur fra Norge til Karibia og tilbake”, (Anbefales!). Her forteller han at han og en kompis kjøpte EKTE Bruce ankere før de dro.. Hang meg litt opp i det, og da et slikt EKTE Bruce dukket opp på Finn.no, kjøpte jeg det. Men poenget er at det finns mye moderne fine ankere å velge i, men vårt Bruce fungerte fantasisk bra. ”Hvor mange ganger har du dregget” er et ganske vanlig spørsmål blant langturfolket. Men, jeg vet jo ikke om ”bruce kopi” ankere egentlig fungerer dårligere. Se for øvrig Jarle`s side www.fishtail.no og  www.kolorittforlag.com

Vi brukte alltid ankeralarm på svai.  Iphone skal gjøre en bra jobb har jeg hørt, jeg bruker min lille Garmin 60CXS. Det gjør seg å kunne ta enheten du bruker med i piggen, hvis du sover der. Det er mindre svingradius der, så du kan bruke mindre grense for at alarmen skal gå. Det går ikke på fastmonterte plottere bak i båten. 

Når vi ankret i Karibia la vi for øvrig mye i å få satt ankeret i ren sandbunn. Det ble rutine å dykke ned å sjekke ankeret, og det hendte at jeg ”gikk” ankeret noen meter bortover bunnen for å få satt det på et bedre sted, i god ”Pirates of the Caribbean” stil. Steder med død korall på bunnen kan se ut som hvit sand, men gir ikke noe hold. Vi bakker alltid opp med ca 2-2.500 omdreininger på motoren, dvs det turtall vi vanligvis går på, men la ankeret jobbe seg litt ned før fullt pådrag. Full revers og slakk kjetting blir ikke bra.

Elektriske systemer ombord.

Fanteliv har to store AGM batterier på hver ca 250Ah + startbatt. www.sparelys.no. Hvert batteri har et eget Ah-instrument, noen av disse instrumentene kan måle to batterier – da hadde jeg trengt ett. Videre har den to Dynamoer på 60A, hvor av en er skikkelig Karibia-garasje mekk og stadig rister løs. Volvo Penta har egne kit for å montere ekstra dynamo, men de koster litt.  Alternativt bytte til en større dynamo, for mer effektiv lading. Det kan event. lønne seg å få satt på en separat regulator, mine originale Volvo Penta fungerer ganske bra. Ah-måling blir som å måle hvor mye som er på tanken, noe som gir bra info om nivået. Pass på at AGM batterierier ikke liker ladespenning over 14,4 V. Jeg ødela ett pga en ”dum” lader.

En Bavaria vi seilte mye sammen med hadde problemer med evig behov for lading. De installerte tilslutt nye AGM batterier og fikk orden på sakene. Men, da smeltet skilledioden – pga to ting; økt lade strøm og feilmontering. Dioden har kjøleribber og skal stå vertikalt, slik at luft kan passere ribbene . Den var montert horisontalt i motorrommet som jo er varmt og skrudd godt inn i støyisoleringen. Den nye skilledioden ble relativt enkelt montert utenfor motor rommet. Dette hadde sikkert ikke skjedd med norske temperaturer. Men når det er ca 32 grader inne i båten blir det varmt i motor rommet..

Vår vindmølle skal gi opp til 360W/30A. Men da må det blåse mer enn godt er. For anker i ca 10m/s og oppover fungerer det veldig fint. Sjekk ut støynivået før du kjøper, noen lager en hvislende lyd og er ille å høre på. Stor diameter = lav lyd. Men f. eks under seiling i passatvind på lens/slør produserer den lite. Ca 10A, og noen ganger 15 A er det jeg ser ved 20-30 knop, dvs halvparten av merkeeffekten. Vi hadde ikke solcellepanel men tror det er bra å ha på en targa bøyle bak, 100W +.                         

Byttet ut Danfoss standard kjøleaggregatet som satt om bord, med et vannavkjølt Isotherm, og har ikke angret på det. Men ved veldig stille vann i havner i Karibien blir det for dårlig sirkulasjon, og forbruket stiger, men man ligger jo ikke ofte i havn der uansett.  Men uansett, standard løsninger i for eksempel Bavaria, sikkert også i nye Jeanneauèr m.m, er for dårlige i varmere strøk. Her kan/bør det tas grep før man drar, enkle ting gjør stor forskjell. To kjølekompressorer om bord som til sammen trekker 10 ampere,  nærmest kontinuerlig vil føre til veldig mye lading. Husk at de fleste kjølesystemer virker helt utmerket i norske farvann. Å få bort den varme luften fra kompressoren, så den ikke legger seg rundt kjøleboksen er det viktigste. Samt å etterisolere boksen der man kommer til.

Vi har et rimelig Kipor 1000W aggregat montert i et skott akterut, med eksosen ut av skutesiden og vifte for avtrekk av varme/eksos og event. bensindamp før start. Man da ha en CO-alarm inne i båten. (Ville for øvrig helst hatt et Honda aggregat), 1000W er nok. Veldig bra! Brukes nærmest utelukkende til lading, driver fint to 30A ladere samtidig + 17”TV. Fungerer under seil i en del sjø. – Lading med motoren gir veldig mye varme nede i båten i varmere strøk..

 

Forbruk –PC lading invertere/12V. LED belysning inne. LED Lampe for cockpit

PCer trekker utrolig mye strøm, mye tap i pc omformerne pga. min rimelige (ikke sinus) 230V inverter. Du kan kjøpe omformere som tar 12 V. direkte. Skulle ha gjort det før vi dro, sikkert spart mye strøm. Bytt til varmhvite led pærer i innebelysningen, det blir tidlig mørkt der borte! Etter mye fomling med parafinlamper etc. i cockpit tok jeg grep og lagde en varmhvit LED lampe med ledning til 12V uttak som jeg fester i bommen med borrelås om kvelden. Veldig bra, nesten leselys men ikke for blåhvitt.  Rektangulær flat lampe fra Biltema, ca 2W tror jeg. (Ca 2-300 kr) Dette er faktisk litt viktig, du blir nemmelig lei av at lys blåser ut og at du ikke ser middagen. Andre båter hadde noen flotte Stilton parafinlamper, men de koster mye. Mener det var ”Stilton” de het, hvis ikke det er en engelsk ost..?

LED tricolor og anker lanterne.

Min båt hadde en vanlig Hella tricolor lanterne i mastetoppen. Ville gjerne også ha ankerlanterne, så jeg fant en dobbel Hella lanterne, og satt inn LED pærer i den. LED fra Mast Products er bra. Bruk en trefarget led i tricolor delen for bedre farger.  Men du kan også kjøpe f. eks en løs ”coleman” led camping lanterne hos Clas Ohlson, og sette opp om kvelden som ankerlanterne. Fungerer helt ok. Sjekk at ikke riggen er i kontakt med + eller – ledningene til lanternene etter montering. Jeg fikk tæring på rekka pga en feil her, kombinert med at + i vindmølla var i kontakt med stativ/rekka. Å trekke noen nye kabler kan være lurt, lett å gjøre i hjemmehavn.

 

Jolle/motor.

Vi har brukt en 2,88 meter jolle fra Maritim, med en 8hk Tohatsu totakter. Båten er vel liten for 4, men fin å pakke på dekk. Er det litt småskvulp blir alt vått, og det blåser mye i Karibia – så det blir det. En 3 meter jolle er mye bedre, og går også lettere i plan med flere ombord. Har du mulighet til å ha med en 3-3,3m RIB med 9,9 eller helst 15 hk er du virkelig heldig. Man bruker jolla mye der borte, så legg litt i det. Angrer litt på valget vårt, men hadde ikke plass til en RIB på dekk. Tohatsuen finns også i en 9,8hk (totakt) variant med samme vekt, 26 kg, som jo er enda bedre. Ta event. med din gamle 4-5 hk, og kjøp en ny 9,8 totakter Tohatsu hos www.budgetmarine.com når du trenger den der borte. Påhengeren skal av og på stadig vekk, derfor så fokusert på vekt. 4-takt er sikkert fint til vanlig bruk hjemme. (Tohatsu lager for øvrig også en 9,8 firetakter for EU markedet)

 Kart/GPS/Radar/AIS/Radar-reflektor/Navtex.

Vi brukte noen tusenlapper på nye Imray kart. Fant en engelsk nettbutikk som var rimeligere enn Natisk Forlag. Veldig bra kart, men du trenger detaljer for havner i tillegg. Du må også ha Reeds Nautical Almanac, og lære deg å bruke den, helst før du drar. Alternativt underveis, se www.paakryss.se søk på Fanteliv angående slik opplæring. Imray har en bok som heter ”Atlantic Islands” – den bør du få tak i før du drar. www.nautiskhandel.no

Skaff en skikkelig radarreflektor. Jeg ville kjøpt en ”Sea-me” aktiv antenne nå, men før vi dro monterte jeg en passiv reflektor type ”Echomax 230” fra Seatronic, som er i henhold til ISAF krav. Det er minimum av hva du må ha, samt å gjøre det du kan for å bli sett mener jeg er viktig.  AIS har vi også om bord, gikk for en aktiv kl. B transponder som gjør at andre også kan se meg. Men jeg hadde ingen plotter som tok AIS NMEA signaler, så jeg må ha på en PC for å se andre. Dette bør du ha på en plotter ute. PC bruker for mye strøm når du seiler til å ha på konstant. Men ok for motorgange.

Vi har seilt hele denne runden med en håndholdt Garmin GPS + kart på PC. Det har gått helt utmerket, men en litt større skjerm hadde vært bra, for bedre oversikt. Men, jo større skjerm jo mer strøm.. Har for øvrig mange forskjellige GPS mottakere i båten.

Radar – vi har en eldre Furuno radar, og er veldig glad for den. Spesielt mht tåke og squalls om natten har vi hatt virkelig god bruk for den. Rekkevidden er litt tvilsom, begynner å bli litt gammel?

Navtex – jeg kom over en VHF m. Navtex som ikke var dyr hos www.hjertmans.se Men jeg har ikke fått det utbyttet av denne som jeg trodde. Har stort sett hatt andre kilder til værmelding.

Gass om bord:

Kjøp et par blå ”Camping Gaz” flasker og regulator til disse. De får du fylt overalt. Hadde tro på gassflasker med ”industri kobling” men det var ikke enkelt å få fylt disse viste det seg. Statoil flasker blir det samme.  Etter mye rot med gassfylling i Las Palmas ordnet ARC en avtale om å kjøpe ”Disa” 10 kg kompositt flasker med regulator virkelig billig. Disse var fine å ha, men kan ikke fylles overalt i Karibia. Du får disse på spanske bensinstasjoner tro jeg, f eks i La Coruna.  Jeg hadde også med et par svenske blå ”runde” flasker, disse er ikke det samme som Camping Gaz – som er litt høyere og har en annen kobling.

Jeg rakk ikke å installere fjernstyrt elektrisk bryter på gassen før jeg dro, men har den med…. Det er lurt å få dette montert før avreise, anskaff i hvert fall en gass alarm, og monter den i den akterkabinen der røret går igjennom på veien til byssa.

Toalett om bord:

Det er jo greit å ha, men gir deg ofte hodebry underveis. Det vanlige er Jabsco manuelt pumpe toalett, nye båter har kanskje to toaletter. Da kan man bruke septiktank på det ene, og la det andre gå rett ut (for mindre forurensende toalettbesøk). Vi har en vender som gir deg valget mellom ”sea” eller ”tank” – egentlig veldig bra løsning. Toalettet er elektrisk og vi har ikke hatt tette slanger så langt på turen! (Manuelle toaletter kverner ikke opp på samme måten) Men jeg har hatt andre problemer. Det mest vanlige problemet er at lufteslangen til septiktanken går tett. Da blir det vond lukt. Og husk – våt-servietter TAR kverken på ALLE toaletter! Ett annet vanlig problem på langtur, er at slangene tettes igjen av kalk. Ved vedvarende kontinuerlig bruk, bygges det fort opp kalk i slangene, som tilslutt tetter helt igjen. Dette må bankes løs, eller kan visst også løses opp med eddik 40 %. Husk å ta med dette hjemmefra, alle andre steder får man kun 7 %.

Lurt å tenke på:

Har du en eldre båt, ville jeg få tatt en skikkelig sjekk av ror, ror-innfesting og rorlager før avreise, helst av en som har god peiling på dette. Problemer med roret dukker gjerne opp når du minst trenger det, og er en gjenganger i ARC på både nye og gamle båter. Virkelig noe å tenke på. Ved ror-problemer er det flere måter å lage til midlertidige styreløsninger på. Men husk at en autopilot som går rett på kvadranten kan styre, selv om wire eller overføring er defekt. Og, har du et vanntett kamera kan du få tatt bilde under båten for å se etter hva det er som er på gang (tau/bøyer etc. hengende på roret etc.)  Dette kan også være nyttig ved tau etc. i propellen..

Forresten, har du rattstyring så skal du ha en nød rorkult til å sette på rorkvadranten. Sjekk at den er i båten og passer, og faktisk kan brukes også. I Fanteliv satt det en ror-indikator montert med bolter. Nå er det i det minste vingemuttere der, tiden kan bli litt knapp hvis du trenger å bruke den..

Cockpit telt:

Du trenger et skikkelig cockpit-telt med avtakbare sidevegger. Både pga sol og regn i Karibia og temperaturen på returen. Don`t leave home without it.

 

Siste med ikke minst, sjekk at varmeapparatet fungerer både før dere reiser hjemmefra og før dere returnerer fra Karibien! Det tar ikke mange døgnene på returen før du trenger det!

Advertisements

Responses

  1. «Petters tekniske ting og tanker» den er jo helt tom? -> dette bekymrer meg!!!
    Hils alle kjente, skal hilse fra herfra. Erling

  2. Det bekymrer han også!

  3. Når du får HF`n igang Petter så må du huske å sende meg en sms eller mail med signaturen deres. Og gjerne en indikasjon på hvor dere er 3 helgen i Oktober. Skal vi nå dere på HF da så må vi «snekre» noe mer antenneutstyr også.

    CQ Fanteliv…..

  4. Skip o’ hoi. Litt lekkasje så langt, det tegner jo bra. Ingen uttrykte bekymringer fra din side er vi jo vant med, du tar jo gjerne slikt på sparket og løser de fleste utfordringer du møter. Moralsk støtte i mangel av tilstedeværelse for være det vi kan bidra med. Fortsatt mye lykke til på ferden. P.t., 23.00 30/6 er det vindstille, noe biltrafikk og 18 grader i «skyggen» i Nyveien 10 i Sandefjord.

  5. Hei Petter
    Takk for herlig seiltur med der , jeg følger dere på nett ofte :veldig fornøyd med turen med der .Hyggelig og se att alt går bra. Har hatt mye nytte av musto capsen , folk tror jeg er proff.Jonathan fikk seil hobicatt i hellas m.m.Ellers går det bra med mamma hun følger spent med dere.
    Forsatt god tur .

    Hilsen Nils

  6. Hei Petter
    Hvordan har PETTTER det? Ser for meg en blid gutt som koser seg veldig maed famile og båt og venner.Hadde vert hyggeligt og høre hvordan du har det på turen.
    Sorry , men i vinter blir det en halv rose på meg og Sverrre i Østrike
    Forsat god tur

  7. Hei på dere.
    Får dere dette tro?
    En liten test fra data eksperten… he he
    Spennende å følge dere, og skulle gjerne ha møtt dere underveis.
    Men jeg har et hektisk skoleår som nærmer seg slutten. (det går bedre enn ventet og fryktet)
    Leste nå at dere er hjemme uke 28, Lyngør. Den torsdagen skal vi en jente gjeng til Risør, og blir i helgen. Da tar jeg kontakt.
    Vi har vært på hytta i hele påsken, men her er hverken skiføre eller annet turføre, så det har blitt lesing og endel sosialt samvær.
    Klem fra Reidun og Finn. Vi tenker masse på dere.

  8. Hei
    Her var det mye nyttig samlet på et sted, savner nytt leser brev snart. Anne du må nok komme med et nytt reisebrev snart. Ser frem til å møte dere i Lyngør.

  9. Dette var virkeleg bra! La det inn som ett tips på http://www.baatplassen.no:
    http://baatplassen.no/i/topic/82637-tips-for-langturseilere-teknisk/

    Velkommen hjem!


Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: